Vil straffe med å kutte i bistanden

Begge regjeringspartiene og Senterpartiet har i sine utkast til nye partiprogram forslag som innebærer at land som sier nei til å ta imot egne borgere som har fått avslag på sine asylsøknader i Norge, kan straffes med bistandskutt. Programmene skal vedtas på landsmøtene i vår.

I så fall er det i dag flertall i Stortinget for et hittil ukjent tiltak i norsk politikk: Å bruke bistand som pressmiddel i asylpolitikken.

LES MER: Laveste asyltall på 20 år

Astrup: Effektiv trussel?

– Det er grunn til å diskutere om kutt i bistand kan være en effektiv trussel for å få disse landene til å ta imot egne borgere. Det er et langt skritt å ta, men det er svært viktig å få på plass returavtaler, og da kan dette være et effektivt virkemiddel, sier Høyres stortingsrepresentant Nikolai Astrup, nestleder i partiets programkomité.

Han sier at det vil undergrave hele asylinstituttet dersom mennesker som ikke har behov for eller krav på beskyttelse, blir gående i Norge i årevis, fordi hjemlandet nekter å ta i mot egne borgere.

– Det er viktig at vi klarer å bevare troverdigheten og tilliten til asylinstituttet. Dette bygger på at de som kvalifiserer til det, skal få opphold, mens de som ikke kvalifiserer skal sendes tilbake til sine hjemland.

LES MER: Omstridt alderstesting

Tre partier vil programfeste

Dermed er det tre partier som nå vurderer omtrent samme endring i sine partiprogrammer:

• Høyres programutkast: «Høyre vil reagere mot land som nekter å ta imot sine egne borgere, gjennom å revurdere Norges bistand til aktuelle land».

• Frps programutkast: «Dersom et land nekter å ta i mot egne borgere, bør dette få konsekvenser for blant annet norsk bistand».

• Senterpartiets programutkast: «Returnere dem som har fått endelig avslag på sin asylsøknad i Norge. Norge må stille krav om at land som skal motta norsk bistand inngår returavtaler».

LES MER: Mer kritiske til innvandring

Noas: Problematisk sammenblanding

– Dette er en svært problematisk sammenblanding av asylpolitikk og bistandspolitikk. Bistand er et viktig element også for å bidra til utvikling av menneskerettigheter. Risikoen er at det nettopp er land som trenger å bedre sine menneskerettigheter, som blir rammet av denne type bistandskutt, sier Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).

Noas-rådgiveren mener at i stedet for trusler om økonomisk straff, bør man satse på tett dialog for å overbevise land som ikke overholder forpliktelser, om at enhver statsborger har rett til å komme tilbake.

LES MER: Konverterer etter avslag

Nikolai Astrup i Høyre erkjenner at det er «et dilemma at vi kan ramme for eksempel sivile krefter som med støtte av bistandsmidler jobber for å fremme menneskerettigheter og rettsikkerhet»:

– Derfor må myndighetene først nøye vurdere effekten av et slikt tiltak, før man eventuelt iverksetter det, sier Astrup.

Det er grunn til å diskutere om kutt i bistand kan være en effektiv trussel for å få disse landene til å ta imot egne borgere.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H)

Tyskland og Østerrike vurderer

I helgen gikk Tysklands visestatsminister Sigmar Gabriel og innenriksminister Thomas de Maiziere i intervjuer ut med forslag om at land som nekter å ta imot asylsøkere som har fått avslag i Tyskland, kan bli straffet med kutt i bistand.

LES MER: Tyskland tar halve byrden

Forslaget kommer etter Berlin-terroren før jul, der en tunisier kjørte en lastebil inn i en folkemengde på et julemarked og drepte 12 mennesker. Mannen hadde fått asylsøknaden avvist, men Tyskland fikk ham ikke returnert fordi Tunisia ikke bekreftet at han var tunisisk statsborger.

Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz sier til Der Spiegel at «for land som er uvillig til å ta tilbake sine borgere, må midlene til utviklingssamarbeid bli kuttet». Han mener at EU bør følge prinsippet «mindre for mindre»; at land som gjør mindre for å samarbeide i asylsaker, også må få mindre økonomisk bistand.

LES MER: Berlin-terror påvirker

Astrup forstår Tyskland

Nikolai Astrup har forståelse for at spesielt tyske myndigheter vurderer å innføre en slik praksis:

– Tyskland har mottatt et enormt antall asylsøkere og opplevd terrorangrep relatert til asylsøkere, og har derfor behov for å gjenreise tilliten til asylinstituttet. Ingen er tjent med at det i befolkningen fester seg et inntrykk av at også mennesker uten reelt behov for beskyttelse, får bli værende, sier Astrup.

Han mener det vil være gunstig for Norge hvis Tyskland og Østerrike går foran i dette spørsmålet:

– Da kan vi høste av deres erfaringer og se om trussel om bistandskutt fører til at landene snur og tar imot sine egne borgere. Vi har jo ikke noe ønske om å kutte nistand til land som trenger det. Som humanitær stormakt og verdens største bistandsnasjon per innbygger, så kan også Norge få innflytelse i dette spørsmålet, sier nestlederen i Høyres programkomité.

Etiopia og Iran restriktive

Ifølge Noas er det særlig Etiopia og Iran som har vært restriktive mot å ta imot borgere som har fått avslått sine asylsøknader i Norge, med henvisning til at disse har manglet lovlige reisedokumenter fra hjemlandet.

Før 1. desember var 39 personer returnert til Iran og 5 til Etiopia i 2016. Politiets utlendingsenhet (PU) opplyser at de i prinsippet returnerer til alle land, men at forutsetningene for retur varierer. PU har ingen liste over land de ikke uttransporterer til.