Vil skrote pasifistgrunnlov

2. september 1945 ble 2. verdenskrig avsluttet. Da kapitulerte Japan offisielt i en seremoni ombord på USS Missouri. General Douglas MacArthur og admiral Chester Nimitz tok i mot Japans utenriksminister Mamoru Shigemitsu.

USA, som okkuperte Japan i en periode etter verdenskrigen, påla landet å vedta en pasifistisk grunnlov. Japan skulle aldri noensinne igjen bli en militær trussel i Asia.

Utenlands

Grunnloven fra 1947 slår fast at Japan for alltid frasier seg retten til å gå til krig, forbyr bruken av makt til å løse internasjonale konflikter og forbyr Japan fra å ha væpnede styrker.

LES OGSÅ: Masseskytinger øker lysten på våpen

Snart 70 år senere har USA snudd i synet på Japans militære slagkraft. USA, en av Japans nærmeste allierte, oppmuntrer Japan til å endre grunnloven slik at japanske soldater kan delta i utenlandsoperasjoner.

Et steg

Valget på nytt overhus i den japanske nasjonalforsamlingen blir et steg i den retningen USA ønsker. Statsminister Shinzo Abes koalisjon sikret seg nemlig to tredelers flertall i det japanske overhuset, noe som åpner for at Japans pasifistiske grunnlov kan bli endret, melder NTB.

Abes Liberaldemokratiske parti (LDP) og koalisjonspartner Komeito fikk stor støtte i søndagens valg, til tross for kritikk av både den økonomiske politikken og forsvarspolitikken.

Militærmat

Opptellingen etter valget viser at koalisjonsregjeringen, med støtte fra mindre nasjonalistpartier, er sikret to tredeler av setene i overhuset, melder det japanske nyhetsbyrået Kyodo.

LES OGSÅ: Israel på sjarmoffensiv med 110 millioner i kofferten

Ettersom regjeringen allerede har to tredelers støtte i underhuset, har Abe nå muligheten til å utlyse en folkeavstemning om å endre grunnlovens pasifismeparagraf, som forbyr Japan å bruke militærmakt til å løse internasjonale konflikter.

Motstander

Til tross for at han har hatt makten siden 2012, har Abe ennå ikke nådd sitt mål om å endre grunnloven. Hvor raskt en folkeavstemning nå kan bli utlyst, er imidlertid uklart.

Koalisjonspartner Komeito, hvis velgere har vært motstandere av en grunnlovsending, gjør det klart at det for deres del ikke haster.

– Vi trenger ikke endre grunnlovsparagraf ni i nærmeste framtid, sier Komeitos partileder Natsuo Yamaguchi til kringkasteren NHK.

Kina reagerer

Kinas statlige nyhetsbyrå Xinhua advarte raskt etter valgresultatet mot en eventuell grunnlovsendring, melder Reuters.

– Muligheten for å endre den pasifistiske grunnloven og Abes økende makt er urovekkende for Japans asiatiske naboer, samt for Japan i seg selv, ettersom Japans militarisering ikke vil være til fordel for noen av partene, heter det fra Xinhua.

Sikkerhetspolitikk

Selv om det skulle komme til en folkeavstemning, kan det uansett bli en utfordring for Abe å få nok støtte i befolkningen. Innad i Japan har grunnlovsendringen nemlig møtt stor motstand, men valgresultatet viser at befolkningen likevel har tiltro til statsministeren.

Med en grunnlovsendring kan Japan spille en større rolle innen internasjonal sikkerhetspolitikk, er blant argumentene til grunnlovsendringens støttespillere.

Kald krig

Til tross for forbudet i grunnloven fikk Japan likevel militær styrker få etter at verdenskrigen sluttet. I 1954 ble det etablert en «selvforsvarsstyrke», med støtte fra nettopp USA.

Styrken ble opprettet fordi USA så Japan som en alliert i den kalde krigen mot Sovjetunionen.

Nå ønsker USA at pasifistbestemmelsene i grunnloven oppheves slik at Japan kan ta en større del av ansvaret for eget forsvar, samt delta i militæroperasjoner med amerikanerne.