Nyheter

Vil lagre mye mer data om elevene

Elever kan i framtida få karakter på hvordan de takler følelser, men utvalget bak forslaget har ikke tenkt på personvern.

Tidligere i høst la Ludvigsen-utvalget fram sin utredning Fremtidens skole. Utvalget foreslår hvordan skolen kan fornyes for å møte behovene i arbeids- og samfunnslivet. Noen av forslagene innebærer at mer data samles inn om elevene, både hvordan de jobber og hvilke sosiale og emosjonelle ferdigheter de har.

Datatilsynet synes det er problematisk at utvalget ikke sier hvilke følger dette får for elevenes personvern. I sitt høringssvar advarer Datatilsynet, og mener at noen av forslagene kan krenke elevers integritet.

«Eksempler på måter en persons integritet kan krenkes, er at opplysninger som registreres av det offentlige ikke gir et riktig bilde av den opplysningene gjelder», skriver Datatilsynet.

LES OGSÅ: Du gir fra deg mye informasjon i gentester

Subjektiv vurdering

Datatilsynet fraråder forslaget om å måle elevers sosiale og emosjonelle kompetanse.

«Et mål på hvor flinke vi er til å regulere egne følelser kan lett bli svært subjektivt. Det er ingen tvil om at det kan oppleves som krenkende å få en fastsatt karakter på en personlig egenskap», skriver tilsynet.

Et annet forslag er å innføre læringsanalyse. Det kan ifølge Datatilsynet dreie seg om mange typer sammenstilling av opplysninger i digitale læremidler. Man kan sette sammen opplysninger om hvem eleven er, hvilken familie og hvilket område eleven kommer fra, tidligere resultater, og så kombinere dette med når eleven var innlogget på læringsplattformen, hvilke dokumenter eleven jobbet med og hvor mye eleven deltar i nettdiskusjoner.

Datatilsynet synes dette reiser mange personvernspørsmål og mener utvalget burde bedt om en egen utredning, fordi det åpner for analyser som før ikke har vært mulige. Tilsynet savner også at utvalget diskuterer hvilke grenser som bør settes for bruken av data og analyser.

LES OGSÅ: Vil ta flere før lovbrudd

Fordommer

Tilsynet advarer mot «datadeterminisme». Med det mener tilsynet at analyser av hva personer sannsynligvis vil gjøre, kan befeste fordommer og forsterke sosial ekskludering og lagdeling.

«En utvikling der stadig flere beslutninger blir tatt basert på algoritmer, kan lede til et «dataenes diktatur»; vi blir ikke vurdert ut fra hva vi faktisk foretar oss, men på basis av hva alle dataene om oss sier at vi sannsynligvis kommer til å gjøre», heter det i Datatilsynets rapport Big data personvernprinsipper under press.

– Utenfor oppdraget

Leder for utvalget som har utredet skolens framtid, professor Sven Ludvigsen, mener utvalget ikke ble bedt om å vurdere personvern.

– Vi skulle komme med forslag om innholdet i skolen. Personvern lå langt utenfor. Det blir en annen diskusjon. Hvis Stortinget vedtar våre forslag, må departementet vurdere personvernsidene, sier Ludvigsen.

Seniorrådgiver i Datatilsynet, Eirin Oda Lauvset, er uenig.

– Det er vanlig at hvis et utvalg ser problematiske sider ved noe de foreslår, kan det peke på dette og anbefale at det utredes videre, eller foreslå konkrete endringer som bøter på problemet, sier hun.

Datatilsynet er vant til at personvern utelates i utredninger. Nå har tilsynet begynt å undersøke hvordan skolene forholder seg til personvern.

– Vi har vært på en runde med tilsyn i grunnskole og videregående skole som viser at dette er sider ved bruken av digitale verktøy som skolene ikke har vært bevisste på. Men vi opplever at både skolene og kommunene ønsker å gjøre noe med det, sier Lauvset i Datatilsynet.

Hun mener det er viktig å være klar over at de ikke bare er skolene som får tilgang til opplysningene, men selskapene som leverer programvaren til skolene.

– De har interesse av å bruke opplysningene til egne formål, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lektorlaget også kritisk

Avtroppende leder for Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, mener at kritikken fra Datatilsynet er på sin plass.

– Vi har i høringen pekt på det betenkelige ved å legge «sosiale og emosjonelle kompetanser» inn i læreplanene for fag. Dette vil jo bety at elevenes personlige utvikling skal gjøres til gjenstand for systematisk vurdering på samme måte som den faglige utviklingen, og også inngå i standpunktkarakteren i faget. Verken lærere eller lektorer er utdannet til å gjøre sånne vurderinger. Dette er vel et spesialfelt for psykologer og psykiatere.

Paulsen synes ikke det hjelper at tanken om å utvikle elevers «helhetlige kompetanse» er godt ment.

– Det er bra at Datatilsynet står på at reglene for personvern også skal gjelde barn og unge, sier Paulsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter