Vil koste 7 millioner

– Summen vi har bedt om for å lage en selvbetjeningsløsning er 7 millioner kroner over statsbudsjettet. Vi har ikke de pengene nå. Jeg skjønner ikke hva vi skal la være å gjøre for å finansiere dette uten eksterne midler, sier administrasjonsdirektør i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen.

Han innrømmer at Den norske kirke er avhengig av friske midler fra staten for å kunne få bukt med rotet i medlemslistene. Problem har på nytt kommet til overflaten i forbindelse med høstens kirkevalg. Mange personer som enten ikke er medlemmer eller har prøvd å melde seg ut, har blitt tilsendt valgkort. Regningen kan imidlertid bli mye mer enn sju millioner kroner.

– Vi vurderer nå om denne summen også henger sammen med to andre investeringer på henholdsvis 6 og 20 millioner kroner, sier Fagermoen.

LES OGSÅ: Ministeren vil ha svar

Forventer opprydning

– Den norske kirken har fått de omstillingsmidlene den har bedt om. Jeg forventer at de gjør sitt beste for å rydde opp i dette, sier stortingspolitiker og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Anders Tyvand (KrF).

Han sier at KrF er opptatt av at kirken skal få de midlene som trengs for å få et fungerende medlemsregister. Tyvand erkjenner at det er en tung jobb for kirken å skulle bli i stand til å stå på egne bein. Han tror likevel ikke det er så mye som kan og bør gjøres fra politisk hold for å rydde opp i rotet.

– Vi må se om dagens lovverk er hensiktsmessig når det gjelder medlemskap i trossamfunn. Det er naturlig at vi ser på dette når vi skal vedta en ny kirkelov i forbindelse med kirkeforliket, sier Tyvand.

Kirkepolitisk talskvinne i Frp, Bente Thorsen (Frp), mener kirken i første omgang må få sjansen til å rydde opp selv.

– Men blir det ikke orden på dette nå, vil vi ta det med oss videre i arbeidet med kirkeforliket.

LES OGSÅ: – Ikke-medlemmer bryr seg om hva kirken står for

Store kostnader i dag

– Uten friske midler blir omkostningene for at vi ikke har løsningen på plass så store at vi må gjøre en kost-nytte-analyse, sier Fagermoen.

Han viser til stor driftskostnader slik situasjonen er i dag.

– Å besvare henvendelser og byråkratiet knyttet til behandlingen av personsensitive opplysninger er ressurskrevende.

Fagermoen sier at Kirkerådet er i løpende dialog med selskapet Evry, som drifter kirkens medlemsregister. En ferdig prosjektbeskrivelse som kan igangsettes, finnes ikke.

– Når vi får midlene på plass kan dette bli ordnet i løpet av noen måneder, sier han.

I gårsdagens Vårt Land sa kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen at han ønsket seg en løsning som liknet på den offentlige portalen Altinn.

– Fordi det er personsensitive opplysninger det handler om, trenger vi et MinID-system for innlogging, presiserer Fagermoen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Professor kritiserer

Leder i Oslo bispedømmeråd, Harald Hegstad, skrev i går på sin Facebook-side at medlemslisterotet er den saken som ved siden av homofilistriden har kostet Dnk mest anseelse i samfunnet.

Hegstad viser til en undersøkelse som KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) la fram i vår.

– Har kirken tatt denne oppgaven alvorlig nok, Hegstad?

– Jeg begynner å lure på det. Utgangspunktet er dårlig og skyldes måten medlemsregisteret er blitt bygget opp på, men etter hvert er det en del feil som ikke lar seg forklare på denne måten, sier Hegstad.

– Hva kan konsekvensene bli dersom dette ikke blir ryddet opp i?

– Fortsatt tap av omdømme og en generell svekket tilliten til ordningene som finnes for registrering av trossamfunn, sier Hegstad.

– Hva kan konsekvensene bli for kirken dersom de ikke klarer å rydde opp?

– Det vil føre til fortsatt tap av omdømme og det bidrar til en generell svekkelse av tilliten til ordningene som finnes for registrering av trossamfunn. Dette er noe som kommer på toppen av medlemsrotet i Den katolske kirke. Selv om dette er annen type sak, berører også den offentlig registrering og rammebetingelser for trossamfunn i Norge, sier Hegstad.