Vil ha verdens første hodetransplantasjon

Skal vi tro den italienske nevrokirurgen Sergio Canavero nærmer verdens første hodetransplantasjon seg.

Alt neste år kan han komme til å foreta et snitt mellom femte og sjette nakkevirvel på Valery ­Spiridonovs kropp. Den muskelsvinnrammede programmereren sitt hode skal så festes til en ny kropp. Slik håper han å befris fra rullestolens lenker.

Da internasjonale medier omtalte saken, hevdet en nær samlet legestand at inngrepet ville være hodeløst — det lar seg ikke gjøre.

OLAV EGIL AUNE: «Demens, sier vi – og solen går bak en sky»

Hva om de klarer å transplantere hodet?

Skulle Canavero og Spiridonov lykkes, vil det imidlertid reise en rekke etiske spørsmål, skriver Kristeligt Dagblad.

Hva gjør Spiridonov til Spiridonov? Har han en essens? ­Holder identiteten i så fall hus i hjernen hans eller er den også forbundet med resten av kroppen? Og hva skjer med den om hodet skilles fra kroppen?

Ole Martin Moen, postdoktor i filosofi ved Universitetet i Oslo, tror ikke identitet er noe udelelig. Han tror det er mulig at bare en prosentandel av personligheten til Spiridonov blir med over i den nye kroppen.

– Jeg tenker, som filosofen ­Derek Parfit, at identitet kan komme i grader. Så kanskje overlever Spridonov i noen grad, men ikke helt.

– Hvorfor reagerer mange på det?

– Vi tenker på bevisstheten som udelelig, men hva skjer over tid? Vi er ikke samme person når vi dør, som når vi blir født. Egenskapene våre og partiklene vi består av er andre, filosoferer Moen.

LES OGSÅ: Ateistene som tror på evig liv

Kropp, sjel og kryonister

Han bryter med vestlig religions- og idéhistorie, skal vi tro professor Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Bergen, som er aktuell med Udødelighetens historie.

– For oldtidens mesopota­miere, egyptere, grekere og i tradisjonell kristendom var man hele sin kropp. Individet var kombinasjonen av sjel og kropp, sier Endsjø.

I dag tenker de fleste at bevisst­het og identitet ligger i ­hodet:

– En del kryonister (de som fryses ned i håp om å vekkes til live igjen red.anm.), som tror vitenskap snart vil gi oss fysisk udødelighet, tar konsekvensen og lar bare hodet sitt fryse ned. Kroppen er ikke lenger så viktig.

ANE BAMLE TJELLAUG: «Det er slitsomt å hele tida huske at du skal dø»

Er det bra om vi kan transplantere hoder?

Så er spørsmålet: Er det bra eller dårlig om vi kan transplantere hoder? Ole Martin Moen svarer bra.

– Her har du en kropp som ikke fungerer utenom hodet, og resten av kroppen til en person som formodentlig er hjernedød. Så lenge sistnevnte samtykker og ingen tar skade av det, kan jeg ikke se noe prinsipielt galt med dette, sier filosofen, som kaller seg «konsekvensialist».

Det vil si at han mener at en handling kun skal vurderes ut fra konsekvensene.

– Ved nye fremskritt mener mange at vi tråkker over en ­magisk grense. Den innvendingen er ikke verdt så mye. Vi 
må se på konsekvensene, sier han.

LES OGSÅ: «Mennesker utvikles, modnes og trives best i små grupper»

Skråplanseffekten og udødelighet

Filosof og professor ved Aarhus Universitet, Lars-Henrik Schmidt, er bekymret for en skråplanseffekt. Når folk tror at selvet sitter i hodet og teknologien utvikler seg fort, kan det bidra til perfeksjonspress:

– Vi risikerer at kroppen blir et reservedelslager, som lett kan utskiftes når den forfaller, sier han til Kristeligt Dagblad.

Dag Øistein Endsjø mener at kroppstransplantasjoner bringer oss «litt nærmere udødelighet».

– Men bare for de få. Det er ikke nye kropper nok til alle.

Det åpner for et par dystre 
fremtidsscenarier, mener han. 
Rike vil kunne skifte ut 
kroppen sin igjen og igjen:

– Ulovlige organhandlere vil kanskje se nye muligheter, noen vil selge sin egen kropp for å ­redde familien.