Vil ha flere partnerland

Først etter statsråd i dag legger regjeringen fram stortingsmeldingen om utviklingspolitikk, men i går presenterte utenriksminister Børge Brende noen utvalgte hovedpunkter.

Brende oppfordrer til bistandsdugnad og bred tverrpolitisk enighet om utviklingspolitikken. I meldingen går han blant annet inn for flere forslag fra KrFs alternative utviklingsmelding som kom i september i fjor.

LES MER: KrF og Ap i tospann

Riktig retning

– Dette ser ut som et skritt i riktig retning. Regjeringen har lyttet mer til KrF enn før, selv om den fortatt er langt fra vår linje. Vi ser dessverre ikke noen innramming som garanterer en høy andel langsiktig bistand til de fattigste landene, sier generalsekretær Hilde Frafjord Johnson i KrF.

Hun mer det er uheldig at regjeringen igjen velger å presentere bruddstykker før en stortingsmelding legges fram i sin helhet, men er fornøyd med at meldingen har kopiert KrFs forslag om å gå bort fra dagens 12 fokusland, og erstatte disse med mellom 20 og 25 partnerland.

LES MER: Mer bistand til færre

Bistandsnøkkel

Regjeringen har derimot ikke lyttet til KrF som i Stortinget sist uke fikk med seg Ap, Sp og Venstre på forslag om en fast fordelingsnøkkel der 70 prosent av bistanden til langsiktig utvikling, 20 prosent til de mest sårbare landene, og 10 prosent til akutt humanitær bistand.

– Det er bra å konsentrere innsatsen om en utvidet gruppe partnerland, men vi ser altså ingen garantier for hvor langsiktig og fattigdomsorientert bistanden blir, sier Frafjord Johnson.

LES MER: Milliardærer tar veksten

Privat-offentlig

Brende understreker at hovedlinjene i utviklingspolitikken ligger fast i den nye meldingen, med vekt på fattigdomsreduksjon, særlig i Afrika, og satsing på utdanning, helse, klima og næringsutvikling.

Han vil ha et mer kreativt privat-offentlig partnerskap for å skape såkalt katalytiske effekter i utviklingspolitikken, der bistand kan fungere som drivkraft for økte investeringer og satsinger ikke minst fra privat sektor.

– Bistand må brukes strategisk til å hjelpe fram prosesser for å nå utviklingsmål. Bistand er en begrenset ressurs, som noen land faktisk nå kutter, påpeker Brende.

LES MER: Krever penger for å få bistand

Private investeringer

Han ser på privat sektor som drivkraften til utvikling, og mener bistand er på sitt mest effektive når den trekker andre med seg i investeringer. På sitt beste kan 100 millioner bistandskroner på bordet utløse det mangedobbelte i midler.

Bistanden til fornybar energi i utviklingsland skal dobles fra dagens 500 millioner kroner årlig, til én milliard årlig i 2019.

For å skape vekst, jobber og redusert fattigdom, vil regjeringen øke bidragene til det statlige Norfund med 50 prosent. Det betyr mer midler til å utvikle vannkraft og annen ren energi, samt til finans og landbruk.

Mer Norad-ekspertise

Regjeringen kopierer et forslag fra KrF om å tilføre det norske bistandsbyråkratiet økt fagkompetanse.

En såkalt kunnskapsbank skal opprettes i bistandsdirektoratet Norad, med blant annet tung kompetanse på helse og utdanning. Dermed skal mindre bistand styres fra Utenriksdepartementet.

– Det er fornuftig å bygge opp egen kompetanse «in house» på utviklingsområder der Norge er med på å bygge kapasitet. Mye bistand er veldig komplisert og krever at vi har fagfolk som kan jobbe med dette over år, sier Brende.

FNs bærekraftsmål

Generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp håper stortingsmeldingen inneholder en langsiktig plan for Norges globale bidrag til å nå FNs bærekraftsmål.

– En melding som satser så sterkt på næringsliv og verdiskapning, må satse minst like mye på fordeling av veksten og redusert ulikhet, sier Helland.