ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Vil frata UDI retten til å trekke tilbake statsborgerskap

SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet reagerer sterkt på at Utlendingsdirektoratet alene avgjør om personer kan miste sitt norske statsborgerskap. De vil involvere domstolen.

ANNONSE
ANNONSE

Lovendring

  • Fem stortingsrepresentanter fra SV, Sp og Ap fremmer følgende lovendringsforslag:

  • Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.

  • Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd frem til regelverket er endret.

Nyhet

De tre partiene etterlyser en helt annen vurdering når staten Norge skal frata en person statsborgerskapet. SV, Sp og Ap vil erstatte forvaltningsvedtak i Utlendingsdirektoratet (UDI) med en domstolsbehandling.

– Norge er et av de landene som har videst åpning for å tilbakekalle et statsborgerskap, opplyser stortingsrepresentanten Heikki Holmås (SV), Karin Andersen (SV), Heidi Greni (Sp), Marit Arnstad (Sp) og Kari Henriksen (Ap), som nå fremmer et representantforslag om å la domstolen avgjøre hvorvidt statsborgerskap kan trekkes tilbake.

LES MER UDI jakter de som snakker usant

135 har mistet statsborgerskapet

Vårt Land fortalte mandag at UDI jakter personer som har gitt uriktige opplysninger ved ankomst til Norge. UDI vurderer for tiden­ å tilbakekalle norsk statsborgerskap i om lag 500 saker.

I et brev til Stortinget opplyser innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at UDI-tall forteller at fra 2012 og frem til i dag har totalt 135 personer blitt fratatt sitt norske statsborgerskap. Noen av disse har fått omgjort vedtaket av Utlendingsnemnda (UNE).

Vil ha dommer.

I dag er det UDI som har myndighet til å kalle tilbake statsborgerskap dersom det oppdages at borgeren har gitt uriktige – eller fortiet – opplysninger når han kom til Norge, og når han søkte om å få bli norsk statsborger.

– Dette gjøres som et enkeltvedtak i Utlendingsdirektoratet (UDI), og det er derfor mulig å miste statsborgerskapet uten noe annen saksbehandlingsprosess enn et enkeltvedtak. Dersom den som får tilbakekalt statsborgerskap er uenig i vedtaket hos UDI og etter en klagebehandling i Utlendingsnemnda (UNE), så må personen selv ta stevning for domstolen for å få opphevet vedtaket, opplyser de fem representantene fra SV, Sp og Ap – og mener praksisen må legges om for å styrke rettssikkerheten.

Deres forslag er at tilbakekall etter statsborgerloven må skje gjennom en alminnelig domstolsbehandling, og ikke gjennom forvaltningsvedtak.

Får legge fram beviser

Mange av de som har fått beskjed om tilbakekall er flyktninger som har kommet fra områder eller land hvor identifikasjonspapirer ikke er gode nok for norske myndigheter.

SV, Sp og Ap mener en domstol vil være bedre egnet til å vurdere bevisene i tilbakekallssaker enn om de avgjøres av saksbehandler i UDI. I domstolen kan både myndigheter og de involverte enkeltpersonene få presentere sin sak før retten avgjør sakene.

LES MER Rystes over statsrådsskifte

Utredet som straff

De tre partiene finner støtte for sitt forslag i en offentlig utredning fra i fjor, Tap av norsk statsborgerskap. Her sies følgende om tap av statsborgerskap som en straffereaksjon:

«Tap av statsborgerskap må generelt anses som en alvorlig straffereaksjon, og i vår rettskultur skal slike alvorlige reaksjoner ilegges av domstolene. En domstolsprosess vil i større utstrekning enn administrativ behandling ivareta generelle rettsstatsidealer, der den enkelte blant annet gis rett til forsvarer og til å fremlegge bevis som styrker hans eller hennes sak. Vel så viktig er kanskje at domstolsprosessene ikke er politisk styrt, slik at det ikke oppstår allmenn spekulasjon omkring regjeringens rolle i saker vedrørende tap av statsborgerskap.»

Skaper stor usikkerhet

– At statsborgerskapet kan tilbakekalles ved et enkeltvedtak skaper usikkerhet. Denne usikkerheten kan være ødeleggende for tilknytningen til Norge. En domstolsbehandling kan sørge for å gjøre denne prosessen bedre, mener SV, Sp og SV.

Publisert: 20. desember 2016
ANNONSE
Nyhet

De tre partiene etterlyser en helt annen vurdering når staten Norge skal frata en person statsborgerskapet. SV, Sp og Ap vil erstatte forvaltningsvedtak i Utlendingsdirektoratet (UDI) med en domstolsbehandling.

– Norge er et av de landene som har videst åpning for å tilbakekalle et statsborgerskap, opplyser stortingsrepresentanten Heikki Holmås (SV), Karin Andersen (SV), Heidi Greni (Sp), Marit Arnstad (Sp) og Kari Henriksen (Ap), som nå fremmer et representantforslag om å la domstolen avgjøre hvorvidt statsborgerskap kan trekkes tilbake.

LES MER UDI jakter de som snakker usant

135 har mistet statsborgerskapet

Vårt Land fortalte mandag at UDI jakter personer som har gitt uriktige opplysninger ved ankomst til Norge. UDI vurderer for tiden­ å tilbakekalle norsk statsborgerskap i om lag 500 saker.

I et brev til Stortinget opplyser innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at UDI-tall forteller at fra 2012 og frem til i dag har totalt 135 personer blitt fratatt sitt norske statsborgerskap. Noen av disse har fått omgjort vedtaket av Utlendingsnemnda (UNE).

Vil ha dommer.

I dag er det UDI som har myndighet til å kalle tilbake statsborgerskap dersom det oppdages at borgeren har gitt uriktige – eller fortiet – opplysninger når han kom til Norge, og når han søkte om å få bli norsk statsborger.

– Dette gjøres som et enkeltvedtak i Utlendingsdirektoratet (UDI), og det er derfor mulig å miste statsborgerskapet uten noe annen saksbehandlingsprosess enn et enkeltvedtak. Dersom den som får tilbakekalt statsborgerskap er uenig i vedtaket hos UDI og etter en klagebehandling i Utlendingsnemnda (UNE), så må personen selv ta stevning for domstolen for å få opphevet vedtaket, opplyser de fem representantene fra SV, Sp og Ap – og mener praksisen må legges om for å styrke rettssikkerheten.

Deres forslag er at tilbakekall etter statsborgerloven må skje gjennom en alminnelig domstolsbehandling, og ikke gjennom forvaltningsvedtak.

Får legge fram beviser

Mange av de som har fått beskjed om tilbakekall er flyktninger som har kommet fra områder eller land hvor identifikasjonspapirer ikke er gode nok for norske myndigheter.

SV, Sp og Ap mener en domstol vil være bedre egnet til å vurdere bevisene i tilbakekallssaker enn om de avgjøres av saksbehandler i UDI. I domstolen kan både myndigheter og de involverte enkeltpersonene få presentere sin sak før retten avgjør sakene.

LES MER Rystes over statsrådsskifte

Utredet som straff

De tre partiene finner støtte for sitt forslag i en offentlig utredning fra i fjor, Tap av norsk statsborgerskap. Her sies følgende om tap av statsborgerskap som en straffereaksjon:

«Tap av statsborgerskap må generelt anses som en alvorlig straffereaksjon, og i vår rettskultur skal slike alvorlige reaksjoner ilegges av domstolene. En domstolsprosess vil i større utstrekning enn administrativ behandling ivareta generelle rettsstatsidealer, der den enkelte blant annet gis rett til forsvarer og til å fremlegge bevis som styrker hans eller hennes sak. Vel så viktig er kanskje at domstolsprosessene ikke er politisk styrt, slik at det ikke oppstår allmenn spekulasjon omkring regjeringens rolle i saker vedrørende tap av statsborgerskap.»

Skaper stor usikkerhet

– At statsborgerskapet kan tilbakekalles ved et enkeltvedtak skaper usikkerhet. Denne usikkerheten kan være ødeleggende for tilknytningen til Norge. En domstolsbehandling kan sørge for å gjøre denne prosessen bedre, mener SV, Sp og SV.

Publisert: 20. desember 2016
ANNONSE

Lovendring

  • Fem stortingsrepresentanter fra SV, Sp og Ap fremmer følgende lovendringsforslag:

  • Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.

  • Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd frem til regelverket er endret.