‘Verdidebatten er et sunnhetstegn’

«Norske verdier er under press» har vært en gjennomgangstone i årets stortingsvalgkamp.

Også i partilederdebatten under Arendalsuka på mandag fikk spørsmålet oppmerksomhet. Trygve Slagsvold Vedum svarte at «respekt for folkestyret, det lokale og det mangfoldige Norge» var norske verdier, mens Trine Skei Grande trakk frem liberale verdier som det viktigste vi bygger landet på. Audun Lysbakken trakk frem små forskjeller og likestilling som de viktigste verdiene.

LES MER: Storoppgjør om verdier i partilederdebatt

Gammel debatt, nye ord

De foregående saker er kjernesaker for de respektive partiene. Men er verdidebatten bare en brekkstang for å kunne snakke om eget partis hjertesaker?

Professor i retorikk ved Universitetet i Bergen (UiB), Jens Elmelund Kjeldsen, mener verdidebatten er en gammel debatt med nye ord. Små forskjeller, levende landbruk og nestekjærlighet er verdier de aller fleste deler og ikke nye debattemaer.

– Noen ganger høres ut som at norske verdier er én ting, noe det ikke er. Verdiene som trekkes frem deles av alle partiene, men debatten handler om hva man prioriterer, sier han.

Enighet om verdier

Men selv om det stort sett er enighet om verdiene som diskuteres, er debatten viktig, hevder Kjeldsen. For en verdidebatt handler om å gå dypere i materien: diskusjonene handler ikke om tall og brutte løfter, men heller om ideologi og overordnede mål for landet.

– Man søker å gå under de konkrete argumentene. Om Trygve Slagsvold Vedum blir spurt hvorfor man må hjelpe distriktene, nærmer man seg viktige og fundamentale spørsmål for demokratiet, sier han.

«Kirken har en rolle»

Biskop emeritus Tor Berger Jørgensen ser dette som en god anledning for politikere til å vise at politikken er forankret i dypere, ideologiske standpunkter.

– Om man sier at de store ordene ikke har noen plass i politiske debatter, gjør man seg en bjørnetjeneste, sier han.

Han mener kirken også bør være en aktiv aktør og bli med i diskusjonen om hva verdiene betyr, og hvilke prinsipper man skal styre ut i fra.

– Det evangeliske budskapet har stor overføringsverdi. Likestilling, likeverd og forvaltning av ressurser er en naturlig utledning av det menneskeverdet som ligger til grunn i kirkens og Bibelens budskap, sier han.

LES MER: Biskop advarer mot misbruk av kristne verdier

Kristne, nasjonale verdier

En annen tendens i valgkampen er å koble «kristne» og «norske» verdier sammen. Dekan ved Teologisk fakultet, Aud Tønnessen, hevder dette er en krevende intellektuell øvelse, for verdier er ikke-målbare, kontekstavhengige størrelser.

– For eksempel brukte både motstandsbevegelsen og Nasjonal samling mange av de samme symbolene og påberopte seg de samme verdiene under krigen, selv om de hadde ulike tolkninger, sier hun.

Likevel mener dekanen at den pågående debatten om samfunnets verdigrunnlag er fruktbar.

– Det er et sunnhetstegn for et samfunn at man har denne debatten. Personlig tror jeg den er med på å bevisstgjøre oss på hva vi synes er viktig og hva vi skal bygge videre på, sier hun.

LES MER: Innvandrere tilpasser seg norske verdier

Ønsker debatten velkommen

Tor Berger Jørgensen er langt på vei enig med dekan Tønnessen. Han mener denne debatten kan åpne for mer prinsipielle spørsmål, og at referansen til normene bak politikken er livsviktig.

– Å holde fast i og diskutere verdiene i seg selv er viktig. Hendelsene i USA, med fascismen på fremmarsj, viser at vi er helt avhengige av grunnleggende verdier som styrer oss. Det må vi ikke vike fra, og jeg ønsker debatten velkommen, sier han.