Nyheter

Verden vil ha barneombud

Stadig nye land tar kontakt med Barneombudet for å få hjelp til å etablere sine egne barneombud.

– Jeg er stolt av å kunne eksportere denne ordningen til andre land, og bistår gjerne til det, sier barneombud Anne Lindboe.

– Jeg tror det å få på plass ordninger som ligner på den vi har, vil bety mye for disse landene, og også at de vil bety en forskjell for barna der, tilføyer hun.

LES OGSÅ: Frykter vilkårlige helseavgjørelser

Norge var først

Da Målfrid Grude Flekkøy ble oppnevnt til barneombud i 1981, var hun det første av sitt slag i verden. Lindboe er ikke i tvil om at innsatsen til Flekkøy og de påfølgende barneombudene, har hatt stor betydning for norske barn.

– I dag ser vi på barn som selvstendige rettighetshavere, barn er blitt tydeligere i de offentlige debattene, og slikt som oppdragervold er blitt helt uakseptabelt, påpeker hun.

Midler fra Utenriksdepartementet, først til et forprosjekt, og så til en videreføring neste år, er bakgrunnen for at Barneombudet nå i større grad har fått mulighet til å bistå andre land.

– Hvordan foregår eksporten?

– Vi bistår dem som kommer til oss. Det er viktig at en slik ordning er ønsket av myndighetene selv eller av sivilsamfunnet. Hvis ikke vil ombudet heller ikke få makt.

Nylig var Lindboe i Chile for å bistå i arbeidet med å få på plass et barneombud der.

– Presidenten selv har uttrykt ønske om dette og vist interesse for den norske modellen, forteller hun.

Lindboe setter dette i sammenheng med de økonomiske oppgangstidene i Chile og framveksten av en middelklasse.

LES OGSÅ: Barneombudet slår alarm om tvangsbruk mot barn på institusjoner

Menneskerettigheter

Ettparti­stat Vietnam er et annet land som har søkt norsk bistand.

– Jeg har vært der tre ganger nå for å få på plass en barneovervåkingsmekanisme. Det at Vietnam har et ettpartisystem, gjør kontakten ekstra spennende, mener hun.

– Barns rettigheter er mindre kontroversielle enn andre rettigheter, men får vi på plass et barneombud, kan det også bidra til å fremme andre menneskerettigheter.

Tunisia er et tredje land Barne­ombudet nå bistår. Barneombudet har også bistått Malawi, ­Nepal, Kasakhstan og Tadsjikistan.

– Hvordan er interessen for barneombud i land hvor barneprostitusjon og seksuelle overgrep mot barn er utbredt?

– Noen av disse landene har barneombud, men mangler rammene som er nødvendige for å kunne gjøre en god jobb. Barneombud må være uavhengige, slik at de fritt kan kritisere myndighetene og andre. I tillegg er det nødvendig at de har en sikker finansiering, helst over statsbudsjettet, for at de skal kunne bidra til endringer over tid, svarer Lindboe.

– Hvorfor bør flere land få barne­ombud?

– Barneombudet fungerer både som en vakthund og en talsperson. Barn er den eneste gruppen i samfunnet uten stemmerett. Derfor er det ekstra viktig at de har et bindeledd mellom seg og politikerne. Uten barneombud blir barns medvirkning nedprioritert.

– Hvordan vet du hva barn ønsker?

– Vi er veldig mye i kontakt med barn, ettersom de er ­ekspertene på sine egne liv. Vi får tusenvis av henvendelser fra både barn og foreldrene deres, og vi snakker med hundrevis av barn i løpet av ett år.

LES OGSÅ: – Jeg har sett det mørkeste av det mørke, sier Anne Lindboe

Mer enn 70 land

Professor i rettsvitenskap, Anders Bratholm (1920-2010), lanserte tanken om et barneombud i Norge i 1969, men det tok altså 12 år før det kom på plass. Lindboe er forberedt på at det også vil ta tid å få plass barneombud i landene som nå får norsk hjelp.

Siden Norge var først ute, har mer enn 70 land fått på plass ulike uavhengige menneskerettighetsinstitusjoner for barn, ifølge Unicef. 35 land har barneombud som ligner på det norske, ifølge Wikipedia.

Saken ble først publisert i Dagsavisen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter