Vekstdrøm smir nye vennskap

Landet som vestlige nasjoner verken ville stole på, eller handle­ med, ligger an til å bli en god handelspartner.

I juli inngikk Iran en historisk­ avtale om å redusere landets kjernefysiske ambisjoner i bytte­ mot lettelser av internasjonale sanksjoner. Siden har politikere­ valfartet til og fra Iran, for å dyrke­ frem økonomisk utvikling­ og samarbeid.

I løpet av bare den siste måneden­ har Storbritannias­ innenriksminister gjenåpnet­ den britiske ambassaden i landet­, Østerrikes president har signert­ en rekke nye avtaler, og for få dager siden tok den franske­ næringsministeren­ med seg 100 franske bedriftsledere for å se på investeringsmulighetene i landet­, som lenge har vært isolert­ både politisk og økonomisk.

LES OGSÅ: Netanyahu ba amerikanske jøder stanse atomavtale

Ny retning

Kari Vogt, religionhistoriker, og en av Norges største­ kjennere av Iran, konstaterer­ at et gammelt fiendebilde er i ferd med å bli svakere.

– Både vest og øst bidrar til den politiske oppmykingen. Både Iran, USA og Ehar betydelig egeninteresse av å utvikle økonomien i Iran, forklarer hun.

LES OGSÅ: Skjebnevalget

USA har ført økonomiske sanksjonene mot Iran helt tilbake til revolusjonen i 1979. Men i 2006 førte striden om det iranske atomprogrammet til FN-sanksjoner mot landet, som siden­ ble skjerpet i flere omganger.

USA og EU har i tillegg innført egne sanksjoner som etter hvert har rammet Irans oljeeksport og økonomi hardt.

Den nye, internasjonale atomavtalen innebærer at handelen åpnes igjen, når det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) bekrefter at Iran har oppfylt sin del av avtalen. Dette vil skje tidligst­ ved årsskiftet.

Rouhanis seier

Avtalen kan også få innenrikspolitiske følger­, mener Kjetil Selvik, forsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI) i Bergen.

– Avtalen blir sett på som en diplomatisk seier, og ikke minst er den blitt en seier for Rouhani, som gikk til valg på en sentrumsorientert politikk som skulle bygge broer, og bryte med det man mente var ekstremismen til tidligere president Ahmadinejad, sier han.

LES OGSÅ: Har Iran nøkkelen til Syria?

Selv om enkelte, heriblant kommandøren for en av vokterrådets styrker, Basijmilitsen, har mant til å stanse «Vestens gjeninntog» til Iran, er Rouhanis linje i liten grad blitt møtt med gamle slagord som «vestforgiftning», sier Selvik:

– Du hører iblant slike argumenter­ fra konservative skribenter­, eller medlemmer av parlamentet. Men de har lite vind i seilene for tiden, mener han.

LES OGSÅ: Erling Rimehaugs kommentar: Iran har grunn til å juble

Onkel i LA

Vogt peker på at den kulturelle kontakten til Europa­ og USA i dag gir det gamle­ fiendebildet mindre klang
bunn.

– Iran har en velutdannet middelklasse­ som ikke lar seg stanse med ideologiske lettvintheter, mener hun, og fortsetter:

– Paradoksalt nok ser det ut til at i dagens Midtøsten er det iranere­ som er mest lydhøre­ overfor USA. «Alle» har en onkel­ i Los Angeles, og mange­ 
er meget­ velorienterte om politiske­ forhold i vestlige 
land. Det betyr­ selvsagt også at de har et kritisk­ blikk på vestlige interesser i Midtøsten, mener­ hun.

Endringer

Hun mener det er sannsynlig at en økonomisk opptur også kan få følger for menneskerettighetssituasjonen­ i landet:

– Det finnes betydelige reform-
interesserte krefter, som lenge­ ble holdt nede, men som jeg tror kan få en ny posisjon hvis samfunnet nå går inn i en utviklingsfase. Samtidig kan gamle motsetninger mellom de ulike regionene igjen komme til å aks-
elerere. Bildet er langt fra entydig, men mye tyder på at Iran kan gå inn i en tid med mange endringer – både økonomisk, politisk og kulturelt, sier Vogt.

Følg oss på Facebook og Twitter!