Vekst for KrF og Venstre

– Det har kostet å være ærlig, var KrF-leder Knut Arild Hareides hovedbudskap på valgaftenen 10. september i år. Partiet hadde nettopp gjort sitt dårligste valgresultat i etterkrigstida, med bare 4,2 prosent oppslutning og 8 av 169 stortingsrepresentanter. Sentrumskameraten Venstre ble større for første gang på 48 år.

Fortsatte nedgangen i september

I Vårt Lands meningsmåling for september, som ble publisert to uker etter valget, gikk det enda verre: for KrF: De fikk bare 3,2 prosents oppslutning, og ble passert av Rødt.

I Vårt Lands meningsmåling for oktober, utført av Norstat, går Kristelig Folkeparti fram til 4,1 prosent. I den nye målingen er partiet dermed nesten tilbake til valgresultatet fra september.

LES ANALYSE: Intet ettervalgskjelv 

– Langt unna det resultatet KrF ønsket

– Vi er glad for framgangen i forhold til september, men vi må også erkjenne at både denne målingen og valgresultatet i september var langt unna det resultatet KrF ønsket, sier KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad. Han legger ikke mye vekt på den dårlige målingen fra september.

– Det er jo svært vanlig at man får svake målinger rett etter et svakt valg, dersom man har hatt et dårlig valg, sier Ropstad.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning gjør lignende betraktninger.

– Denne målingen ligner veldig på valgresultatet fra september, og viser at effekten med svake målinger for svake partier rett etter valget er på vei ut. Over 90 prosent av de spurte oppgir at de ville stemt samme parti nå som de gjorde ved valget, sier Bergh.

Med unntak av framgang på 0,1 prosent i stortingsvalget 2013, har ikke KrF gått fram i et valg på landsbasis siden 1999. Fallet har vært dramatisk siden partiet fikk sin toppnotering i stortingsvalget i 1997. Den gangen lå KrF på 13,7 prosent, og var knapt 17.000 stemmer mindre enn Høyre. Kjell Magne Bondevik ble partiets andre statsminister gjennom tidene og ledet en sentrumsregjering med Senterpartiet og Venstre.

LES OGSÅ: Fremganger fortsetter for SV 

Vekst for Venstre

I målingen går Venstre fram til 4,9 prosent. Det er framgang både i forhold til forrige måling (4,7) og valgresultatet (4,4). Verken Venstres stortingsgruppe eller partiets generalsekretær, Trond Enger, hadde anledning til å kommentere den gode målingen torsdag.

Venstre og Kristelig Folkeparti har valgt vidt forskjellige strategier etter valget – Kristelig Folkeparti har fristilt seg, og opptrer ikke lenger formelt som støtteparti for Erna Solbergs regjering, mens Venstre er i regjeringsforhandlinger. At begge partiene går fram overrasker ikke KrF-nestlederen.

– Vi må nok erkjenne at vi og Venstre har ganske forskjellige velgere, så man skal nok ikke legge for mye i at begge partiene går fram, sier Ropstad.

Bergh mener også at velgerne ser an situasjonen.

– Prosessen med å danne ny regjering er jo ikke over, så det er godt mulig at velgerne til Venstre og KrF er avventende, sier valgforskeren.

Små utslag

Meningsmålingen som helhet gir ikke store utslag for noen partier. Arbeiderpartiet, som også hadde en elendig måling i september, går fram til 26,5 prosent, men ligger dermed fortsatt under valgresultatet. Frp og Sp er de eneste partiene som går tilbake sammenlignet med septembermålingen. Hvis denne målingen var valgresultatet, ville det fortsatt vært borgerlig flertall på Stortinget, med 86 representanter for de fire borgerlige partiene mot 83 for opposisjonspartiene.

– Alle endringene er innenfor feilmarginen, påpeker Bergh.

Vil ha gjennomslag

På spørsmål om hvordan de skal forbedre målingstallene, er KrF-nestlederen klar i sin tale.

– Vi må satse på å få mest mulig gjennomslag, slik at vi kan vise at KrF fortsatt trengs. Nå er vi på vippen, og da har vi gode muligheter til å øke gjennomslaget vårt, sier Ropstad.