Vedtok 6.000 flyktninger uten nøling

Onsdag er det 16 år siden alle partier – minus Frp – samlet seg for å gi ly til 6.000 kosovoalbanere på norsk jord.

– Det handlet om å vise ansvar, og dette er nok av det viktigste jeg har bidratt til som politiker, sier Odd Einar Dørum, som da var justisminister og forberedte saken politisk sammen med daværende kommunalminister Odd Roger Enoksen.

Situasjonen da var både lik og ulik den Stortinget står overfor i saken om Syria-flyktninger, samt krisen i Middelhavet.

Krig og etnisk rensing drev nemlig et enormt antall kosovoalbanere i 1999 på flukt. Mange fikk bistand i nærområdene.

– De aller fleste fikk hjelp der – som i dagens situasjon for syrerne. Men det var også nødvendig å lette på trykket og hente flyktninger ut, forklarer Dørum.

LES MER: – Mulig å hjelpe «der de er»? Løgn, skriver Kaia Storvik

Norsk flyktninghistorie

Da ble Norge en del av en internasjonal dugnad. Tyrkia og USA tok imot store grupper og Norge åpnet for 6.000.

Dørum plasserer hendelsen inn i rekken av flyktninghistorie der Norge stilte opp: Flyktningstrømmen fra Ungarn i 1956, båtflyktninger fra Vietnam, Bosnia-krigen i 1996 – og altså Kosovo.

Kjell Magne Bondevik var statsminister og i følge Dørum uttrykte «sjefen» det ganske klart: Gjør dette! Som forberedelse dro både Dørum og Enoksen til flyktningområdene, der det var stor desperasjon.

I det politiske Norge var det forståelse i opposisjonen – og det var kort vei fra initiativ til vedtak.

[ LES MER OM BÅTFLYKTNINGENE HER! ]

Frp – som i dag

Men stortingsdebatten som endte med ja-vedtak inneholdt brytninger som minner sterkt om dagens retorikk:

Frp gikk nemlig klart imot forslaget, som eneste parti. I referatet som Aftenposten brakte fra debatten, argumenterte daværende partiformann Carl I. Hagen sterkt for heller å hjelpe de aktuelle kosovoalbanerne «i nærområdene».

Akkurat som Hagen og andre Frp-profiler under helgens landsmøte, ble det argumentert med at man kunne hjelpe langt flere lokalt. Den gang var «Albania, Romania og Bulgaria aktuelle land» og Norge kunne da hjelpe langt flere enn de 6000.

LES MER: Båtflyktningar forsvinn ut av Italia

«Under verdighet»

Talere fra samtlige andre partier tok skarp avstand fra Hagens påstander. Spesielt skarp var fordømmelsen fra Høyre:

– Carl I. Hagen er den eneste parlamentariske leder i denne sal som har en samvittighet som er robust nok til at han kan anbefale sin stortingsgruppe å stemme nei til forslaget, lød det fra nå avdøde Inge Lønning.

- Det ligger noe under nasjonalforsamlingens verdighet å debattere hvorvidt Norge skal ta imot flyktninger, når land som ligger svært mye lenger unna, som USA og Canada, tar imot flyktninger fra vårt nærområde, nemlig Europa, sa Høyres Per Kristian Foss.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Parlamentarisk prat

Til forskjell fra kosovoalbanerne den gang, regnes syriske flyktninger i dag som i praksis ureturnerbare. I redegjørelsen forrige torsdag poengterte statsminister Erna Solberg at tok man imot syriske flyktninger, måtte vi forberede oss på at de ble boende i Norge.

Også Solberg argumenterer med at det er bedre ressursutnyttelse å hjelpe mennesker på flukt fra Syria i naboland.

Denne uken fortsetter samtaler mellom parlamentariske ledere om hvordan de kan samle partiene til innsats.

LES MER: Dei overlevde dødsreisa

Dørum: Vise vilje

Venstre-veteranen og eks-justisminister Dørum fastslår at selve antallet den gang ikke var det avgjørende, men at viljen til å bidra var nettopp det.

– Det viktige nå er å diskutere viljen til en dugnad. Også denne gangen må vi vise vilje til ansvar og ta vår del, sier han.

– Var norske politikere rausere i 1999 enn de er nå i dag?

– Norge er fortsatt et raust land og folk flest er forståelsesfulle. Derfor blir det feil å måle slike tidsbilder opp mot hverandre. Når politikerne nå snakker med innestemme om å få til noe sammen, så er jeg likevel trygg på at de faktisk får det til.

LES MER: – Få flyktningene ut av gangetabellen, skriver Filip Rygg