Varsler strengere lov

– Vi er bekymret for vernet av pressens kilder. Alt tyder på at det ikke står sterkt nok og at noe bør gjøres. Derfor vil vi komme med et lovforslag, sier Line Finnøy Bakken.

Hun er nettansvarlig i Stjørdalens Blad og sitter i Arbeiderpartiets demokrati- og medieutvalg. I et års tid har utvalget, som består av stortingsrepresentanter og fagpersoner, jobbet med forslag til hvordan partiets mediepolitikk kan få en solid overhaling.

Finnøy Bakken leder arbeidet med ytringsfrihetsspørsmål.

Svensk modell

– Vi vurderer en lovgivning etter svensk modell. Der er det forbudt for myndighetene å etterforske for å finne pressens kilder. I Sverige har journalist og redaktør også juridisk plikt til å beskytte sine kilder, ikke bare en rett. Disse momentene er veldig aktuelle, sier hun.

At landets største parti heller i retning av den svenske modellen, er musikk i presseorganisasjonenes ører. De har bidratt med innspill til utvalget. Samtlige Vårt Land har snakket med har dette på toppen av sin kildevernønskeliste.

– Dette handler ikke først og fremst om pressens kildevern, men om samfunnets behov for at kilder vernes, understreker generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.

Alle kan i praksis trenge kildevern en dag, forteller hun:

– Det er lett å glemme. Plutselig kan du se eller høre ting og tenke at dette bør folk høre om. Da bør du kunne fortelle det videre, uten at det settes i gang en jakt på hvem som brakte det videre.

LES OGSÅ: PST beslagla filer hos norsk filmskaper

Rolfsen-saken

Finnøy Bakken ble nok ikke videre beroliget av at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 8. juni stod på døren til utvalgsmedlem Ulrik Imtiaz Rolfsen og konfiskerte materiale fra en dokumentarfilm han jobber med.

Filmskaperens dokumentar handler om den radikale islamisten Ubaydullah Hussain i organisasjonen Profetens Ummah. Rolfsen satt på filmmateriale av en 18-åring, som PST samme dag hadde arrestert. De mente han var på vei til Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS) og delta i terrorhandlinger.

Hendelsen startet en debatt om kildevern. Kunne PST konfiskere og se på filmmaterialet for å sikre seg mulige bevis? Tingretten sa ja. Rolfsen har med hjelp fra Norsk Redaktørforening anket avgjørelsen til lagmannsretten.

– Vi er sterkt kritiske til aksjonen. PST-beslaget burde ikke funnet sted, sier Finnøy Bakken, og legger til:

– Vi frykter det kan ha skadet det norske demokratiet ved å skape usikkerhet på sikt. Du skal trygt kunne kontakte journalister uten å bli avslørt, og være trygg på at upublisert materiale ikke blir lest av uvedkomne, sier Finnøy Bakken.

Kildevernet er under press fra flere hold, mener hun.

– Samfunnet kan gå glipp av viktige historier og stemmer. Da vil ikke folk få vite hvordan ting virkelig forholder seg.

LES OGSÅ: Min tro-intervju med Ulrik Imtiaz Rolfsen

Overvåkning

Presseorganisasjonene har også et punkt nummer to på ønskelisten.

– Å beskytte sine kilder hjelper lite hvis du eller den mistenkte kilden blir overvåket, sier Kjersti Løken Stavrum. Hun ønsker seg innsyn i omfanget av norsk overvåkning.

Etter 2001 har norsk politi fått utvidede overvåkningsfullmakter, påpeker Arne Jenssen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Og teknologi har gjort den lettere.

– Det gjør det mer fristende for politiet å gå etter medienes kilder. Et eksempel er tiltalen mot advokat Sigurd Klomsæt for å ha lekket opplysninger fra 22. juli-etterforskningen. Det handlet egentlig om hvem som var kilden til de lekkede bildene av Anders Behring Breivik tatt på Utøya. De begynte med den de trodde var kilden.

Telefondata var et viktig bevis i saken mot Sigurd Klomsæt.

LES OGSÅ: – Koranlesning er en god idé