Politikk

Varsler historisk skifte i ruspolitikken

Både Ap og Høyre vil bryte med den tradisjonelle linjen i ruspolitikken og møte rusavhengige med hjelp, ikke straff. Bent Høie (H) ser for seg et historisk skifte etter valget.

– Vi vil endre hele holdningen til rusavhengige. De skal ikke lenger møte fengselsstraffer og bøter, men få hjelp. Oppfølgingen av rusavhengige skal skifte departement, fra justis til helse, sier helseminister Høie.

Med seg inn i valgkampen har helseministeren et vedtak fra Høyres landsmøte hvor partiet gjorde en helomvending i ruspolitikken. Siden ruspolitikken ble utformet på 1960- og 70-tallet, har det vært et prinsipp om at bruk og besittelse av narkotiske stoffer skal straffes med bøter eller fengsel. Nå vil Høyre heller at disse skal møtes med hjelp, behandling og oppfølging fra myndighetenes side.

– Dette er jeg utålmodig på å gjennomføre, sier Høie.

– Dersom disse vedtakene blir politikk i neste stortingsperiode, hvor markant brudd blir dette med den norske ruspolitikken?

– Det vil være historisk. Det er få andre land som har gjort det samme, sier Høie.

LES MER: Slik ble fire år med blåblå ruspolitikk

Holdningsendring

Og det er langt fra bare Høyre som går inn i valgkampen med den nye tilnærmingen i narkotikapolitikken. Samtlige stortingspartier med unntak av KrF og Frp har gjort lignende vedtak om å flytte innsatsen fra straff til hjelp. Mens Venstre og Miljøpartiet de Grønne hadde slike vedtak fra før, har flere av de andre partiene snudd 180 grader. Også partiet Rødt, som har mulighet til å komme inn på Stortinget, gjorde et slikt vedtak på sitt landsmøte. Dermed vil det være en bred koalisjon for en ny ruspolitikk uavhengig om flertallet etter stortingsvalget blir blått eller rødt.

LES MER: Høie: – Vi har ikke liberalisert alkoholpolitikken

Rett til helsehjelp

– Vi mener at man både i det juridiske lovverket og i helsetjenesten skal ta innover seg i ord og handling at alvorlig rusmisbruk skal utløse rett til helsehjelp, og ikke straff, sier Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Innebærer det avkriminalisering?

– Jeg er ikke så glad i det begrepet fordi mange legger ulike ting i avkriminalisering. Men man skal ta utgangspunkt i at rusavhengighet er en sykdom som utløser rett til helsehjelp og ikke straffereaksjoner, sier Micaelsen.

LES MER: De borgerlige gir milliarder mot rus

Portugal

Både Micaelsen og Høie viser til Portugals ruspolitikk som en modell for en ny, norsk tilnærming. I 2001 gjennomførte landet en rusreform som innebar at man kan ikke lenger risikerer fengselsstraff om man blir tatt med doser for opp til ti dagers forbruk av cannabis, amfetamin, kokain, heroin, ecstasy og andre stoffer. Det er imidlertid fortsatt forbudt å dyrke, produsere og selge narkotika.

Om man blir tatt med brukerdoser, må man møte med en kommisjon som består av en advokat, en lege og en sosialarbeider. Kommisjonen vurderer om man er avhengig og trenger behandling eller rehabilitering.

LES MER: Frykter rusløft smuldrer bort

Avvikler krigen

Willy Pedersen, sosiologiprofessor og rusforsker, mener Norge står overfor et paradigmeskifte i narkotikapolitikken.

– Krigen mot narkotika som har foregått siden 70-tallet, er i ferd med å avvikles. Man ser nå narkotikabruk som helseproblemer i stedet for kriminalitet. Det er veldig bra, sier Pedersen.

Han mener de norske partienes endrede holdning er et resultat av en omfattende, internasjonal trend.

– Man har sett dramatiske endringer i narkotikapolitikken i USA og de positive effektene av reformen i Portugal. I tillegg har FN og andre internasjonale organisasjoner tatt til orde for dette, sier Pedersen.

LES MER: Blått taktskifte i alkoholpolitikken

Internasjonal trend

Ina Roll Spinnangr, talsperson i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, mener også at Norge er påvirket av de internasjonale trendene.

– Det er store internasjonale endringer på feltet og mer kunnskap tilgjengelig. Man har også sett holdningsendringer, og da særlig blant ungdom, sier Spinnangr.

Hun har store forventninger til en ny ruspolitikk i neste stortingsperiode.

– Norge kan gå fra å være ett av de landene i Europa som er mest ivrig på å straffe og jakte på rusbrukere til å bli et foregangsland innen ruspolitikken, sier Spinnangr.

Praktisk politikk

Micaelsen sier at rusfeltet kan stå overfor store endringer i den neste stortingsperioden.

– Dette vil være en stor reform for sektoren som vil involvere politi og sosial- og helsetjenesten. Vi har mange ressurser til rådighet, og disse kan heller konsentreres om å bygge boliger for rusavhengige og styrke den sosial- og helsefaglige oppfølgingen, sier Micaelsen.

Han skisserer opp en mulighet der narkotikalovgivningen tas ut av straffeloven og man etablerer et alternativt lovverk. En annen mulighet kan være å støtte seg på allerede etablerte institusjoner som forliksrådene, mener han.

Utredning

Spinnangr i Foreningen Tryggere Ruspolitikk tar til orde for at Stortinget går inn for å vurdere hvordan Portugal-modellen kan innføres i Norge.

– Vi forventer at det settes ned en form for komité eller utvalg som finner ut hvordan man kan implementere en form for Portugals modell i Norge. Om man klarer å få en lik modell som i Portugal, eller lager noe bedre eller dårligere, gjenstår å se, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk