Forskjellene i oppfatninger er avgrunnsdyp mellom Donald Trumps og Hillary Clintons velgere, viser en velgerundersøkelse fra Pew Research Center. Den forsterker bildet av et sterkt splittet og verdipolarisert USA.
Ulikhet
Mens analytikere peker på en økende ulikhet som avgjørende for valgutfallet, så er ikke flertallet av Trumps tilhengere så opptatt av det:
Bare hver tredje Trump-velger anser gapet mellom rike og fattige som et svært alvorlig problem, mot 72 prosent av Clinton-tilhengerne.
Bare på tre andre av 13 sentrale stridsspørsmål er Trump-tilhengerne mindre bekymret enn for gapet mellom fattige og rike: Rasisme, klimaendringer og kjønnsdiskriminering.
– Det har lenge vært et stort mysterium hvorfor amerikanske velgere så regelmessig stemmer mot det som burde være deres objektive interesse. Mange i arbeiderklassen som ville vært tjent med en mer utjevnende demokratisk politikk, stemmer i stedet på republikanerne, sier professor Jennifer Leigh Bailey ved NTNU.
Hun mener Trump har lykkes med å snakke direkte og konkret til dem som har mistet jobben og tjener lite, mens Clinton har vært for abstrakt.
LES OGSÅ: Israelsk høyreside gleder seg til ny Trump-æra
Pessimismen seiret
Mens Donald Trump gikk til valg på et optimistisk budskap om å gjøre USA sterkt igjen, er hans velgerskare preget av dyp pessimisme og misnøye med utviklingen i landet. Den typiske Trump-velger mener at omtrent alt har utviklet seg til det verre i USA siden Barack Obama ble valgt til president for åtte år siden:
Sju av tiTrump-velgere mener at både økonomi, jobbsituasjon og terrorfare er blitt verre. Knapt to av ti Clinton-velgere mener det samme.
Åtte av ti Trump-velgere mener det er blitt mer kriminalitet og verre relasjoner mellom rasene, mens nesten ni av ti mener at innvandringen er blitt verre og USAs posisjon i verden er blitt dårligere. På alle områder er Clintons velgere langt mer positive.
Mistillit
USA-ekspert Thor Steinhovden i tankesmien Agenda sier at demokrater og republikanere alltid vil mene at en administrasjon fra motsatt parti har gjort en dårlig jobb.
– Men denne polariseringen og mistroen har forsterket seg, ikke minst etter at republikanerne fra dag én startet en knallhard kampanje for å undergrave Obama. De siste 20–30 årene har mistillit og frykt økt mellom partiene. Mange velgere mener det er farlig for landet når den andre siden har makten, sier Steinhovden.
Både han og Bailey mener at velgerne virker mindre åpne for fakta og motforestillinger. De henter i økende grad informasjon fra medier og «ekkokamre» som samsvarer med egne oppfatninger, og snekker også mindre med meningsmotstandere.
Ulike holdninger
Selv om et stort flertall av hvite med lav utdannelse stemte på Trump, fikk han også et knapt flertall blant hvite med høyere utdannelse.
Et avgjørende skille går i synet på innvandring. Åtte av ti Trump-velgere mener ulovlig innvandring er et «svært stort problem», mot bare to av ti Clinton-velgere.
– Dette legger press på at Trump nesten fra dag én må ta store innvandringspolitiske grep. Han får ikke bygget Mexico-muren han har lovet, og må da gi velgerne andre tiltak mot ulovlig innvandring. Trolig velger Trump å satse på økt utsendelse av illegale innvandere og forsterket grensesikkerhet, sier Thor Steinhovden.
Han trekker fram mer restriktiv innvandring, lavere skatter og endring av Obamas helsereform som prioriterte saker for Trump-velgerne.
LES OGSÅ: Trumps seier kan reise en større musikalsk protestbevegelse enn den Bob Dylan frontet på 1960-tallet
Verdikonservative
Trump-velgeren skårer klart høyere enn Clinton-velgeren på konservative verdier som «tradisjonalist», (72 mot 31 prosent), «ære og plikt er mine kjerneverdier» (59 mot 35 prosent), «typisk amerikaner» (72 mot 49 prosent). De regner seg også i høyere grad som arbeiderklasse (33 mot 19 prosent).
Clinton-velgeren skårer derimot høyere på spørsmål om de anser omtanke og omsorg for andre som en kjerneverdi, med 75 mot 58 prosent.
Også på kriminalitet skiller det seg markant. Selv om den typiske Trump-velger mener kriminaliteten har gått fra vondt til verre, så sier bare tre av ti at vold relatert til skytevåpen er et stort problem, mens mer enn sju av ti Clinton-velgere er sterkt bekymret for akkurat dette.
Sju av ti Trump-velgere identifiserer seg med verdiene til National Rifle Association, mot færre enn én av ti Clinton-velgere. NRA er den ekstremt mektige lobbybevegelsen som kjemper for ubegrenset rett til å bære skytevåpen.
LES MER: Nå trenger vi analyser, ikke medienes selvopptatte skrekkvinklinger
Ikke feminister
Derimot er Trumps velgere klokkeklare på at de ikke er feminister. Bare fem prosent identifiserer seg med et slikt begrep, åtte ganger lavere nivå enn blant Clinton-velgerne.
Enda større er gapet i støtten til Black Lives Matter-bevegelsen. Og mens to av tre Clinton-velgere sier de støtter rettighetene til lesbiske, homofile og transpersoner (LGBT), får dette støtte bare fra hver fjerde Trump-velger.
– Trump har hatt markant appell – om ikke personlig, så på sak – blant kristne, verdikonservative velgere som er mot abort og skeptisk til likestilling for homofile, sier NTNU-professor Jennifer Leigh Bailey.
