Uvant optimisme på Paris-møtet

Det er fortsatt floker å løse opp i, og som vanlig er avstanden mellom u-land og i-land stor.

Men trass i de vanlige uenighetene, har både forhandlere og miljøorganisasjoner gitt uttrykk for at årets møte har gått overraskende bra.

– Jeg føler at det har sunket inn hos de fleste at nå er det alvor. I natt satt jeg i forhandlinger og opplevde at det er en stor kompromissvilje, sier Norges klimaminister Tine Sundtoft.

Sammen med øystaten Saint Lucia fikk hun denne uken oppdraget med å øke ambisjonsnivået i forhandlingene. Nå jobber hun og klimaministre fra andre land dag og natt for å få i havn avtalen.

LES OGSÅ: Dette har skjedd på 20 år med forhandlinger

Sundtoft: – Avtalen vil markere et vendepunkt

Sundtoft mener årets møte skiller seg fra tidligere møter ved at alle delegatene nå merkbart føler klimaendringene på kroppen. De har erkjent at de ikke vet om det vil komme en ny sjanse til å bli enige.

– Det betyr ikke at vi blir enige om alt. Det betyr ikke at vi får den beste avtalen. Men jeg håper og tror det betyr at vi får en avtale som vil markere et vendepunkt, understreker Sundtoft.

LES MER: Øystatene øyner nytt håp i Paris

Snart ferdig spikret avtale

Onsdag ettermiddag leverte komiteen som har jobbet med den nye avtaleteksten, sitt forslag til utkast. Det har gitt delegatene 48 timer på å bli enige om de resterende delene av avtalen.

Torsdag ettermiddag kommer et nytt avtaleutkast, bearbeidet etter innspill og reaksjoner fra de ulike landene. Den nye klimaavtalen skal etter planen være ferdig spikret fredag ettermiddag.

Forhandlingene pleier imidlertid alltid å gå på overtid. Den norske delegasjonen har allerede sagt at de ikke regner med å kunne ta flyet hjem fredag kveld.

LES OGSÅ: Dette klimatoppmøtet skiller seg ut

Skillet mellom nord og sør brytes ned

Are Einari Skau, som følger forhandlingene for miljøorganisasjonen Spire på tredje året, sier at årets møte har vist tegn på at skillet mellom u-land og i-land er i ferd med å bli brutt ned.

Uenighetene mellom land i nord og sør har vært av de viktigste grunnene til stillstand i årene med klimaforhandlinger.

– Mange av de gamle konfliktlinjene er der fortsatt, men i år ser man også nye allianser og samarbeid mellom land, påpeker Skau, men understreker:

– Det er likevel fortsatt viktig å få på plass finansiering og en rettferdig fordeling mellom i-land og u-land.

I tillegg vektlegger han arbeidet med at alle land i forkant leverte nasjonale klimamål som viktig nybrottsarbeid på årets møte.

LES MER: Dette står det om på Paris-møtet

Kan bli 1,5-graders-mål

Av overraskelser på selve Paris-møtet, er utviklingen mot å bytte ut målet om å begrense temperaturøkningen til to grader, med mål om halvannen grad.

– Den store endringen nå er at vi ser ut til å få et mål om 1,5 grader. Ikke bare har så mange store grupper av fattige land satt det som sitt ultimatum. Mange vestlige land har også støttet det.

Skau understreker samtidig at delegatene vet at de innrapporterte, nasjonale klimamålene ikke er nok til å nå målet. Sammen med et langsiktig mål, blir det dermed avgjørende å få på plass mekanismer i sluttspurten av Paris-møtet som kan skjerpe målene, sier han. For eksempel krav om å fornye og forbedre målene hvert femte år.

[ LES ALT OM KLIMAFORHANDLINGENE HER! ]