Nyheter

Ut mot bioetisk legevelde

Humanistene må ikke overlate bioteknologidebatten til legene, mener Eivor Andersen Oftestad. Hun har undersøkt samfunnets regulering av reproduksjon gjennom 500 år.

I 1984 fikk Norge sitt første barn som var født ved assistert befruktning. Siden har nye grupper fått tilgang og nye praksiser blitt innført. Mye av det kritikerne advarte mot, har blitt virkelighet. Men samtidig har folk flest endret verdier. Det som før åpenbart var moralsk galt, ser vi i dag som fremskritt, hevdet filosofiprofessor Bjørn K. Myskja i gårsdagens Vårt Land.

LES MER: Jacob Jervell fikk rett om genbaby, men ingen bryr seg

Tre epoker

I sin nye bok, Vi lager barn, går kirkehistoriker Eivor Andersen Oftestad mer omfattende til verks. Forskeren ved Menighetsfakultetet ser på hvordan samfunnet har regulert reproduksjon de siste 500 årene.

– Man behøver et lengre perspektiv for å forstå de dypere endringene i kulturen, sier Andersen Oftestad, som snakker om tre epoker:

• Den tidlige, protestantiske kulturen etter 1537. I jordbrukssamfunnet var «barneavl» Guds ansvar.

• I 1800- og 1900-tallets industrisamfunn skulle samfunnet regulere barneproduksjonen basert på fornuft.

• I det postindustrielle samfunnet, «preget av sekularisering og ny teknologi», går utviklingen mot barnedesign.

– Det å skape et barn har gått fra å være Guds ansvar til menneskets. Premisset er ikke lenger at Gud skaper, men mennesket, sier Andersen Oftestad.

LES MER: Siv Jensen vil vrake lovhindre for bioteknologi

Bioteknologiloven

Boka kommer rett før Stortinget skal revidere bioteknologiloven. I fjor kom Bioteknologirådet med sine råd til endringer.

Rådet ønsker å tillate eggdonasjon, at flere kan fryse ned eggene sine av medisinske hensyn og gentesting av fostre ved blodprøve. Samtidig vil det gjøre kommersiell surrogati straffbart og regulere gentesting på postordre.

Revideringen skjer ved inngangen til det som kan bli bioteknologiens århundre. Et stort globalt fertilitetsmarked har vokst fram, med stadig nye tilbud.

LES MER: Slik kan bioloven bli

– Humanistene må på banen

«Å lage barn har blitt bioteknologi», sa professor Sissel Rogne i 2014.

Andersen Oftestad viser tila t den tidligere direktøren i Bioteknologirådet den gang spurte hvordan vi kunne unngå at barn ble en vare, når alle leddene i deres produksjon var kommersialisert. Rogne etterlyste en ansvarlig refleksjon rundt holdningsendringene som fant sted i vår tid, skriver Andersen Oftestad.

– Norsk lovgivning er nokså restriktiv, men det er bare å fly til utlandet. På blogger og nettfora ser vi at utviklingen har gått langt utover det bioteknologiloven regulerer. Det globale markedet er vanskelig å kontrollere, sier forskeren.

Hvis man vil bidra til å bremse en utvikling er det viktig å bringe inn nye perspektiver og bidra til bevisstgjøring, mener hun

– For å forstå hvor vi er på vei, og om vi vil den veien, må vi forstå hvor vi har vært. Det trengs en stor historisk og kulturell debatt her, ikke bare en medisinsk. Humanistene må på banen, sier Andersen Oftestad

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skapelseslutning

De nye premissene for reproduksjon i vår tid blir synlige i saken om den norske kvinnen som fikk to barn ved surrogati i India i 2009, mener Andersen Oftestad. Hun hadde ingen biologisk tilknytning til barna.

– Ifølge etikkprofessor Berge Solberg hadde hun tatt en bevisst skapelsesbeslutning. Det var hennes beslutning som gav henne en forpliktende relasjon til barnet, sier forskeren, og legger til:

– Når forestillingen om Gud som skaper er borte fra kulturen, er det foreldrene som blir ansvarlige for barnet de produserer. Hva om barna ikke er fornøyde med de egenskapene de fikk? Da vil det være foreldrene de bebreider, ikke «skjebnen» eller Gud.

LES OGSÅ: Vi har gått fra å lese til å kunne skrive DNA

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter