Ut med smokk - inn med vin og brød

– En nattverdsgjest i min menighet var så liten at han la fra seg smokken på alterringen. Det var utenkelig i min ungdom, sier Olaf Aagedal, forsker i Kifo, Institutt for kirke, religions- og livssynsforskning.

I Uranienborg menighetshus er Adele på ti måneder godt i gang med å bli kjent med de andre barna på babysang. Mamma Farangis Nourkami Aadne ser for seg at Adele kan motta sin første nattverd allerede til sommeren.

Aldersgrense i mange år

– Jeg gikk til min første nattverd da jeg var fem. Jeg husker det som en morsom ting. Nå betyr nattverden å ha noe å tro på og undring over livet, sier hun.

Før 1993 kunne ikke Adele og andre under seks år ikke delta i nattverden. En kongelig resolusjon med samlet støtte fra biskopene sørget for det.

Aldersgrensen ble opphevet av Kirkemøtet i 1993. Etter det kunne alle døpte som hadde fått «veiledning om nattverden» delta. Men at små smokkebarn skulle få brød og vin – det var det ikke alle som syntes var riktig.

Per Lønning mente vedtaket var en provokasjon.

– Noe slikt er et fundamentalt brudd også med Den norske kirkes nye ordning om barns nattverdgang, sa han i debatten forut for vedtaket i 1993.

– Det bør kreves en viss bevissthet om hva nattverden er: et annerledes måltid for de som vil tilhøre Jesus. Men dette er barn i meget tidlig alder i stand til å fornemme, sa Oddbjørn Evenshaug, den gang kirkerådsdirektør.

Ekspedisjonssjef i kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes, fryktet det ville bli mye «søl» når aldersgrensen ble fjernet.

LES OGSÅ: Nye aldersgrenser tilpasset barna

– Blitt til gledesmåltid

«Praktisering av barnenattverd er en av de største endringene i gudstjenestene i Den norske kirke», skriver Kifo selv om hvorfor de nå har startet et forskningsprosjekt med barnenattverd som tema.

Aagedal har registrert hvordan atmosfæren rundt nattverden har endret seg siden han var ung. Da han ble konfirmert i 1960 var dette inngangen til nattverdsbordet. Det ble arrangert egen konfirmantnattverd mandagen etter konfirmasjonssøndagen.

– Alle barna som deltar, gjør at nattverden beveger seg fra et alvorlig og tungt minnemåltid til et gledesmåltid, sier han.

Før vekkelseskristendommens inntog var det en kollektiv plikt å gå til nattverd.

– Vekkelseskristendommens syn på at nattverden bare var for de omvendte, førte til at måltidet ble veldig alvorlig og eksklusivt. Det synet er i ferd med å svinne hen. Her er barnenattverden bensin på bålet, siden barn ikke kan betraktes som bekjennende kristne, sier han.

Han oppsummerer endringen slik:

– Før var nattverd noe du gikk til hvis du var sikker på at du var bekjennende kristen. Nå blir du kristen av å gå til nattverd.

LES OGSÅ: Vårt Land og Dagen kjemper om kristenfolket

Nattverdsskole

I forskningsarbeidet skal Aagedal observere i utvalgte menigheter og intervjue foreldre, kirkeansatte og vanlige kirkegjengere. Han skal også se på tallmateriale og statistikk over nattverdsutviklingen. Prosjektet er finansiert med midler fra trosopplæringsreformen.

– Aldersgrensen for å motta nattverd i Den norske kirke ble fjernet i 1993. Hvorfor er det først nå det har tatt av?

– Trosopplæringsreformen har satset mye på å lære barna kristendom gjennom deltakelse i kirkerommet og de forskjellige ritualene, som lystenning og nattverd. Jeg tror at det har gjort at antallet barn som går til nattverd har skutt fart, sier Aagedal.

Han antar at det er store regionale forskjeller på hvordan nattverd for barn praktiseres.

– Det er menigheter der det gamle synet på nattverden fortsatt er til stede, mens man andre steder driver en slags nattverdskole innenfor trosopplæringen, sier han.

LES OGSÅ: – Trump kan forverre kristen-forfølgelse

Dåpsmat

I dåpen lover faddere og foreldre at de skal hjelpe dåpsbarnet til å «delta i den hellige nattverd». Det er et av utgangspunktene for Uranienborg menighet, som arrangerer barnemesse med nattverd én gang i måneden.

Barna både bærer inn brødet og vinen, dekker nattverdsbordet og står for selve utdelingen. Gudstjenesten har en veldig enkel oppbygning, men prest Jan Oskar Utnem bruker nattverdens fulle liturgi.

– Messen er en slags «lek», med mye klapping og dans, men under nattverdsfeiringen blir det stille. Barna skjønner at dette er et spesielt øyeblikk, sier han.

Det skjønner de uten at Utnem har gitt noen utdypende forklaring på nattverdens teologi.

– Vi kaller det dåpsmat. Alle som tror på Jesus må ha dåpsmat, akkurat som vi må ha mat ellers. Dypere enn det går vi ikke i nattverdsutleggelsen.

Han tror ikke at voksne nattverdsgjester har en så mye dypere forståelse av hva som skjer i nattverden – ham selv inkludert.

– Som teolog kan jeg redegjøre for teologien, men jeg kan ikke si at jeg forstår mysteriet. Men det er ikke det det handler om. Nattverden virker når du bruker den, ikke når du forstår den, sier han.

LES OGSÅ: Kan velge bort «Den lille bibel» ved dåp

Døråpnere

Han tror at barn­a kan være fine døråpnere til nattverdsbordet siden deres del­takelse tydelig viser i praksis at nattverden er for alle.

– Før skulle man tro for å gå til nattverd. Nå går man til nattverd for å få tro. I det perspektivet er det meningsfullt å drive­ med nattverdsopplæring av barn, sier han.