Religion

‘Unngår å bruke religion fordi det splitter’

Etter Las Vegas-massakren tyr amerikanske ledere til bibelvers. I Norge er til og med prester forsiktige med konkrete referanser til Gud når krisen rammer, mener forsker.

– Bibelen forteller oss at «Herren­ er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd». Vi søker trøst i disse ordene, for vi vet at Gud lever i hjertene til de som ­sørger, sa Donald Trump morgenen ­etter Las Vegas-massakren, der minst 59 mennesker ble drept og hundrevis såret.

Slike uttalelser ville man ­aldri fått høre fra en norsk politiker, sier Ida Marie Høeg, religionssosiolog og professor ved Universitetet i Agder. Men også prester er forsiktige med å bruke ­direkte referanser til Gud utenom gudstjenestene i krisesituasjoner, ­mener hun.

– Religiøse referanser kan skape avstand og splid fordi på langt nær alle nordmenn er ­religiøse og henvender seg til Gud når noe er truende og redselsfullt. Da tyr man heller til det folk har til ­felles og som kan skape samhold og trøste flest mulig, sier hun.

– Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, siterte president Donald Trump Bibelen og Melania Trump holdt ett minutts stillhet for å minnes de som ble drept i Las Vegas.
Donald Trump og Melania Trump holdt ett minutts stillhet for å minnes de som ble drept i Las Vegas. Foto: Pablo Martinez Monsivais/AP/NTB scanpix  

Religiøst oppsving etter 22. juli

Høeg var en av redaktørene for boken Den offentlige sorgen som tok for seg ritualiseringen og minnemarkeringen etter 22. juli-terroren. Hun viser til at selv om man er forsiktig med konkrete religiøse referanser, fikk gudshusene en særlig rolle i etterdønningene av terroren.

Blant annet hadde gudstjenestebesøket i Den norske kirke en topp det året. Kirkene ble åpnet for sørge- og minnestunder og mange lokale rosetog gikk ­enten forbi eller til den lokale kirken. Mange brukte også bønn og ­bibellesing privat for å få trøst.

– Også buddhister, hinduer 
og muslimer tok i bruk sine 
gudshus og det offentlige rom 
for å få utløp for sin smerte og 
for å uttrykke medfølelse, sier hun.

Trekker fram Guds omsorg

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, kjenner seg ikke igjen i Høegs analyse av forsiktige prester. Han ville ikke unngått for eksempel bibelvers om han ble invitert til en markering utenfor kirkerommet.

– Jeg kan vanskelig tro at en prest ville vært redd for å sitere skriftord av denne typen inn i en slik situasjon. Bibelen er fortsatt en av de viktigste tekster vi har i en felles kultur. Jeg tror mange­ skriftord kunne truffet også mennesker som står fjernt fra kristentroen, sier Nordhaug og berømmer Trump for valg av ­bibelvers.

– Guds omsorg og trøst for de som var i en fortvilet situasjon var et tema som også gikk igjen umiddelbart etter 22. juli-terroren og i markeringene som fulgte, sier han.

Selv talte han over «La ikke hjertet bli grepet av angst» fra Johannes-evangeliet på ettårsmarkeringen for 22. juli-terroren i Bergen domkirke.

Søndagen to dager etter 22. juli-terroren 2011, var gaten utenfor Oslo domkirke dekket av blomster. Inne i kirken tente folk lys og skrev bønnelapper i tusentall.
Søndagen to dager etter 22. juli-terroren 2011, var gaten utenfor Oslo domkirke dekket av blomster. Inne i kirken tente folk lys og skrev bønnelapper i tusentall. Foto: Berit Roald/NTB scanpix /arkiv 

Varsom med hevn

Bibelverset fra Salmenes bok som Trump henviste til, er ett av fire vers som amerikanere særlig søker til når landet blir rammet av brutale hendelser. Bibelnettstedet Biblegateway har sett på hvilke vers som har fått flest oppslag etter nasjonale tragedier som Virginia Tech- og Sandy Hook- massakrene. Ett av versene skiller seg fra de andre, ved at de peker på hevn: «Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren».

– I Norge vil vi nok være ganske varsomme med bibelversene som peker på hevn. Øye for øye-mentaliteten står sterkere i amerikansk tradisjon, sier Nordhaug.

Faren med disse versene, mener Nordhaug, er at hvis man knytter dem til konkrete hendelser, knytter man dem også til konkrete gjerningsmenn.

– I det ligger det underforstått at gjerningsmannen skal dømmes til fortapelse. Men i kristen kontekst er alle under Guds dom og trenger nåde og tilgivelse. 
En massemorder kan også nås 
av evangeliet og tro på det, sier han.

Himmelhåp i 22. juli-bønner

Det norske ­bibelselskap har ikke tilsvarende­ ­søkestatistikk som Biblegateway. Det nærmeste man kommer i Norge er de flere tusen bønnelappene som ble skrevet i Oslo domkirke etter 22. juli. En oppsummering av lappene viser at veldig mange inneholdt et himmelhåp for de drepte eller bønn for ofrene på andre ­måter. Bare to av lappene ba om at gjerningsmannen skulle brenne i helvete.

LES OGSÅ: Sterkt himmelhåp i bønnene etter 22. juli

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion