Overraskelsen var stor da Nobelkomiteens nye leder Kaci Kullmann Five kunngjorde at verdens mest prestisjefylte pris i år går til Den tunisiske dialogkvartetten.
Få utenfor Tunisia hadde hørt om de fire prisvinnerne som i morgen får sine gullmedaljer i Oslo rådhus.
– En fullt fortjent pris, og en viktig anerkjennelse av det tunisiske sivilsamfunnets innsats for å innføre demokrati. Prisen styrker den tunisiske stoltheten og gir myndighetene litt mer tid til å løse de mange problemene landet fortsatt sliter med, sier professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen.
Sliter med problemer
For selv om Tunisia med sine 11 millioner innbyggere er det lille lysglimtet i en region der den arabiske opprørsvåren sporet grundig av i land som Syria, Egypt, Libya og Jemen, er problemene mange:
• Landet har i år vært rystet av en rekke alvorlige, islamistiske terrorhandlinger. Senest 24. november ble tolv medlemmer av presidentens garde drept i et angivelig IS-angrep mot en buss i sentrum av Tunis.
• Økonomien er elendig, med bare 1 prosent vekst i år. Det er ned fra 2,6 prosent vekst i fjor, en vekst som allerede var lavere enn før protestene som utløste revolusjonen i 2011.
• Også den offisielle arbeidsledigheten på 15 prosent er høyere enn før revolusjonen. Ungdomsledigheten er ifølge OECD helt oppe i 40 prosent.
• Den viktige turistindustrien som står for 20 prosent av sysselsettingen, har fått et kraftig tilbakeslag etter terrorangrepene som drepte til sammen 59 turister og en tunisier på Bardo-museet i Tunis i vår, og feriestedet Sousse ved Middelhavet i sommer.
Jasmin-revolusjonen lyktes
Når de fire fredsprisvinnerne i morgen får sin heder, skjer det fem år etter at den tunisiske grønnsakshandleren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv 17. desember 2010, fordi han følte seg trakassert av myndighetene.
LES OGSÅ: «Prisen gir et viktig signal»
Det var gnisten som antente et opprør i store deler av den arabiske verden. I Tunisia endte revolusjonen med at landets diktator gjennom 23 år, Zine al-Abidine Ben Ali, måtte gå av allerede 14. januar 2011.
Siden har landet avholdt to vellykkede parlamentsvalg, og regnes nå som et demokrati, om enn skjørt. Ifølge den amerikanske rettighetsgruppen Freedom House er Tunisia det første arabiske landet på over 40 år som kan regnes som fritt og demokratisk.
Religiøst moderat land
Til tross for islamistisk terror og påstander om at tusenvis av tunisisk ungdom er rekruttert til IS og andre terrororganisasjoner, har Tunisia ingen forhistorie med særlig utbredelse av ekstrem religion.
– Tunisia er vel det eneste landet i den arabiske verden der man kan snakke om en utbredt sekularisme. Selv islamismen i Tunisia har vært av det forsiktige slaget, og langt mer moderat enn for eksempel i Egypt, selv om det spesielt på landsbygda finnes religiøst svært konservative områder, sier professor Knut S. Vikør.
LES OGSÅ: Frykter norske våpen skal bli brukt i tortur
At landet er mer sekulært hører blant annet sammen med at landet har vært det mest europeiserte i Nord-Afrika, med mange europeiske turister og nokså tett kontakt med Italia og Frankrike.
Mange unge tunisiere har søkt både arbeid og studier i europeiske land.
Unntakstilstand etter terror
Terrorbølgen har utløst unntakstilstand, hovedstadens befolkning er ilagt nattlig portforbud, og grensen til Libya er stengt.
Blant tiltakene er også stenging av moskeer, overvåking av sosiale medier, husransakelser og husarrest.
– Noe ev dette kan kritiseres for å stride mot rettssikkerheten. Myndighetene spiller til en viss grad opp mot en skremt opinion, men må balansere reaksjonene for ikke å skyve fra seg for mange av dem som priser de demokratiske gevinstene fra revolusjonen, sier Knut S. Vikør.
