Trump kan legge palestinsk drøm på is

Fredag ettermiddag skjer skiftet i Det hvite hus: Ut går Barack Obama, etter å ha mislykkes helt i å få den palestinsk-israelske konflikten på fredssporet. Inn kommer Donald Trump, med signaler om konflikten som får palestinerne til å frykte det verste.

– Hvis USA endrer sin politikk og går inn for å akseptere bosettingene på Vestbredden, og disse fortsetter å vokse, så er det ikke lenger grunnlag for en palestinsk stat. De to tingene går ikke sammen, konkluderer seniorforsker Marte Heian-Engdal ved PRIO.

Jerusalem viktig symbolsak

Hvis president Donald Trump i tillegg får på plass den kontroversielle bosettertilhengeren David Friedman som ambassadør til Israel, flytter ambassaden til Jerusalem og gir sin jødiske svigersønn Jared Kushner en rolle som megler i konflikten, er det i praksis det samme som å avlyse tostatsløsningen, mener PRIO-forskeren.

LES MER: Utnevnelse splitter

– Det er likevel altfor tidlig å si at dette vil skje. USA har mange hensyn å ta i Midtøsten. Barack Obama kom inn med et tydelig ønske om å gjøre noe med konflikten, men endte i regionen opp med å prioritere en atomavtale med Iran, sier Heian-Engdal.

Hun understreker at også Trump må gjøre prioriteringer og avveininger. Hvis han følger tidligere utsagn og flytter den amerikanske ambassaden til Jerusalem, vil han legge seg ut med hele den arabiske og muslimske verden. Aksepterer han bosettingene, vil det bryte med folkeretten og mesteparten av verdenssamfunnets oppfatning.

LES MER: Befolkningsbomben

Uklart program, usikker kurs

Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo er også usikker på hvilken kurs Trump vil velge, fordi han er så uforutsigbar og ikke har lagt fram noen sammenhengende politikk om Midtøsten og den israelsk-palestinske konflikten.

– Palestinerne har likevel grunn til å frykte at den siste spikeren i kisten for statshåpet nå kan bli hamret inn med støtte fra USA. I realiteten er fredsprosessen allerede død. Fredskonferansen i Paris sist helg mest minnet om eventyret om keiserens nye klær, bare at ingen tok rollen som gutten som sa fra om at keiseren var naken, sier Henriksen Waage.

LES MER: Dystert Paris-møte

Britisk endring svekker palestinerne

Det palestinske håpet fikk et ytterligere skudd for baugen i Paris, da Storbritannia brøt ut av en vestlig «front» mot Israel og nektet å undertegne en felles erklæring om en forhandlet tostatsløsning.

Statsminister Theresa May ser etter Brexit åpenbart behov for å styrke forholdet til USA og den innkommende administrasjonen. Dermed vil ikke britene lenger gå i front for å presse Israel i konflikten med palestinerne.

LES MER: Rimehaug om Israels framtidsvalg

Massiv amerikansk støtte

USA spiller en nøkkelrolle som Israels desidert viktigste politiske, økonomiske og militære støttespiller. Obama-administrasjonen fikk i høst på plass en forsvarsavtale med Israel for de neste ti årene. Avtalen til rundt 315 milliarder kroner er en kraftig oppjustering fra forrige periode.

– USA har alle muligheter til å presse Israel, men benytter seg sjelden av det. Amerikanske presidenter har en tendens til å være svært støttende til Israel, mye av hensyn til sin hjemlige opinion. Obama gikk hardt ut for å fremme en fredsløsning og komme på bedre fot med den muslimske og arabiske verden, men bakket i stedet ut av hele konflikten, påpeker Henriksen Waage.

LES OGSÅ: Er «de andre» mennesker?

Venter nye palestinske angrep

Verken Heian-Engdal eller Henriksen Waage har særlig tro på signaler denne uken om en palestinsk samlingsregjering. De tror heller ikke at palestinske myndigheter nå velger en voldelig motstandskamp. Til det er palestinerne for svake og uenige, den israelske overmakten for stor, og palestinerne har ingen tunge allierte.

– Det vi kan vente er flere voldelige angrep mot israelske mål fra frustrerte palestinske enkeltpersoner, sier historiker Hilde Henriksen Waage.