ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Trump jager kvinner ut i gatene

Lørdag blir Donald Trump møtt av det største protesttoget noen nyinnsatt amerikansk president har opplevd i Washington DC.

ANNONSE
ANNONSE

Likestilling

  • Donald Trump har signalisert omkamp om abortloven.
  • Nesten to av tre arbeidere på minstelønn i USA er kvinner. Trumps arbeidsminister, Andrew Puzder, er motstander av å heve minstelønnen.
  • Av Trumps 15 nominerte statsråder, er bare to kvinner. 13 av de 15 er hvite.
  • Kvinner og minoriteter kan rammes særlig hardt hvis Obamas helsereform skrotes.
Nyhet

Women’s March er blitt en massebevegelse som ventes å samle over 200.000 kvinner og menn i den amerikanske hovedstaden lørdag, til kamp for likestilling, mangfold og kvinners rettigheter. Blant deltakerne er kjendiser som Cher, Katy Perry og Scarlett Johansson.

Ikke engang Vietnam-protestene i forbindelse med Richard Nixons innsettelser 1969 og 1973 var i denne ligaen.

I mer enn 600 byer i USA og et førtitall andre land marsjerer denne lørdagen «søstertog». Det skjer i storbyer som Paris, London, Nairobi, Kolkata og Tel Aviv. Også i Oslo, Bergen og Trondheim lyder det i dag kamprop om likestilling.

Glasstaket holdt stand

For amerikanske Lisa Ann Cooper blir dagen spesiell. Som leder i Democrats Abroad Norway hadde hun enorme forventninger til et kvinnehistorisk gjennombrudd med partifellen Hillary Clinton som amerikansk president.

I stedet stemte flertallet av hvite kvinner på Donald Trump, mens 94 prosent av Coopers afroamerikanske medsøstre stemte på Clinton. Det holdt ikke til å knuse glasstaket.

– Women’s March er en rungende protest mot den sjokkerende retorikken og holdningene Trump uttrykker om kvinner. Han fremstiller kvinner som objekter og attråverdige, så lenge de er unge og pene. Til overmål er Trump anklaget av kvinner for flere seksuelle overgrep, sier Cooper, som skal holde appell på Youngstorget i Oslo i dag.

LES MER: Kvinnenes nederlag

Globalt tilbakeslag?

Feminister frykter at Trump kan bremse likestillingen, ikke bare i USA, men også internasjonalt. USA er en viktig aktør i det globale diplomatiet for rettigheter, og har historisk bidratt til å holde tempoet oppe i kampen for likestilling og kvinners rettigheter.

– Amnesty deler denne bekymringen, framholder Kasia Staszewska i britiske Amnesty.

I en blogg uttrykker hun bekymring for at Trump blant annet vil undergrave såkalte reproduktive rettigheter, under dekke av å fremme «tradisjonelle familieverdier». Det fryktes kutt i amerikansk bistand til organisasjoner som fremmer kvinners reproduktive helserettigheter, inklusive abortrettigheter og tiltak for å unngå uønskede svangerskap.

LES MER: Tror rike får mer makt

Frykter for retten til abort

Lisa Cooper tror neppe Trump vil makte å skru klokken tilbake, men er redd for at hans administrasjon vil bli en bremsekloss på det videre arbeidet for likestilling.

– Jeg frykter at han vil følge opp uttalelser etter at han ble valgt, om å utpeke konservative dommere til høyesterett som kan oppheve Roe vs. Wade-dommen fra 1973, sier Cooper.

Dette var domsavsigelsen som i praksis gav kvinner rett til fri abort i USA. Ny statistikk viser at antallet aborter i USA nå er på det laveste nivå siden denne dommen kom for snart 44 år siden. Det har vært betydelig nedgang ikke minst i tenåringsaborter.

Trumps visepresident Mike Pence er en av USAs mest markante «pro life»-politikere. Som guvernør i Indiana innførte han de mest restriktive reguleringene mot abort i hele USA.

LES MER: Trump truer demokratiet?

Mobiliserer til ny kamp

Lisa Coopers store håp er at dagens massemønstring er et signal om mobilisering som kan utløse en ny vår i kampen for likestilling, mangfold og økt rettferdighet, både i USA og globalt.

– Oppslutningen om marsjen i Washington viser at amerikanere ikke vil finne seg i at viktige rettigheter og verdier blir trampet på. Ikke minst mange skuffede unge engasjerer seg nå i politisk kamp og viktigheten av å stemme, sier Cooper.

Over hele verden går det «søstermarsjer» lørdag. I India sammenfaller det med demonstrasjoner mot omfattende vold mot indiske kvinner. Denne protestbølgen har skutt ny fart etter rapporter om grafsing og andre overgrep mot kvinner under årets nyttårsfeiring i Bangalore.

Publisert: 20. januar 2017
ANNONSE
Nyhet

Women’s March er blitt en massebevegelse som ventes å samle over 200.000 kvinner og menn i den amerikanske hovedstaden lørdag, til kamp for likestilling, mangfold og kvinners rettigheter. Blant deltakerne er kjendiser som Cher, Katy Perry og Scarlett Johansson.

Ikke engang Vietnam-protestene i forbindelse med Richard Nixons innsettelser 1969 og 1973 var i denne ligaen.

I mer enn 600 byer i USA og et førtitall andre land marsjerer denne lørdagen «søstertog». Det skjer i storbyer som Paris, London, Nairobi, Kolkata og Tel Aviv. Også i Oslo, Bergen og Trondheim lyder det i dag kamprop om likestilling.

Glasstaket holdt stand

For amerikanske Lisa Ann Cooper blir dagen spesiell. Som leder i Democrats Abroad Norway hadde hun enorme forventninger til et kvinnehistorisk gjennombrudd med partifellen Hillary Clinton som amerikansk president.

I stedet stemte flertallet av hvite kvinner på Donald Trump, mens 94 prosent av Coopers afroamerikanske medsøstre stemte på Clinton. Det holdt ikke til å knuse glasstaket.

– Women’s March er en rungende protest mot den sjokkerende retorikken og holdningene Trump uttrykker om kvinner. Han fremstiller kvinner som objekter og attråverdige, så lenge de er unge og pene. Til overmål er Trump anklaget av kvinner for flere seksuelle overgrep, sier Cooper, som skal holde appell på Youngstorget i Oslo i dag.

LES MER: Kvinnenes nederlag

Globalt tilbakeslag?

Feminister frykter at Trump kan bremse likestillingen, ikke bare i USA, men også internasjonalt. USA er en viktig aktør i det globale diplomatiet for rettigheter, og har historisk bidratt til å holde tempoet oppe i kampen for likestilling og kvinners rettigheter.

– Amnesty deler denne bekymringen, framholder Kasia Staszewska i britiske Amnesty.

I en blogg uttrykker hun bekymring for at Trump blant annet vil undergrave såkalte reproduktive rettigheter, under dekke av å fremme «tradisjonelle familieverdier». Det fryktes kutt i amerikansk bistand til organisasjoner som fremmer kvinners reproduktive helserettigheter, inklusive abortrettigheter og tiltak for å unngå uønskede svangerskap.

LES MER: Tror rike får mer makt

Frykter for retten til abort

Lisa Cooper tror neppe Trump vil makte å skru klokken tilbake, men er redd for at hans administrasjon vil bli en bremsekloss på det videre arbeidet for likestilling.

– Jeg frykter at han vil følge opp uttalelser etter at han ble valgt, om å utpeke konservative dommere til høyesterett som kan oppheve Roe vs. Wade-dommen fra 1973, sier Cooper.

Dette var domsavsigelsen som i praksis gav kvinner rett til fri abort i USA. Ny statistikk viser at antallet aborter i USA nå er på det laveste nivå siden denne dommen kom for snart 44 år siden. Det har vært betydelig nedgang ikke minst i tenåringsaborter.

Trumps visepresident Mike Pence er en av USAs mest markante «pro life»-politikere. Som guvernør i Indiana innførte han de mest restriktive reguleringene mot abort i hele USA.

LES MER: Trump truer demokratiet?

Mobiliserer til ny kamp

Lisa Coopers store håp er at dagens massemønstring er et signal om mobilisering som kan utløse en ny vår i kampen for likestilling, mangfold og økt rettferdighet, både i USA og globalt.

– Oppslutningen om marsjen i Washington viser at amerikanere ikke vil finne seg i at viktige rettigheter og verdier blir trampet på. Ikke minst mange skuffede unge engasjerer seg nå i politisk kamp og viktigheten av å stemme, sier Cooper.

Over hele verden går det «søstermarsjer» lørdag. I India sammenfaller det med demonstrasjoner mot omfattende vold mot indiske kvinner. Denne protestbølgen har skutt ny fart etter rapporter om grafsing og andre overgrep mot kvinner under årets nyttårsfeiring i Bangalore.

Publisert: 20. januar 2017
ANNONSE

Likestilling

  • Donald Trump har signalisert omkamp om abortloven.
  • Nesten to av tre arbeidere på minstelønn i USA er kvinner. Trumps arbeidsminister, Andrew Puzder, er motstander av å heve minstelønnen.
  • Av Trumps 15 nominerte statsråder, er bare to kvinner. 13 av de 15 er hvite.
  • Kvinner og minoriteter kan rammes særlig hardt hvis Obamas helsereform skrotes.