ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Tros-trendene i 2017

Berøringsangst for religion erstattes av dialog. Dette er et av trekkene som vil prege troslivet i år.

ANNONSE
ANNONSE

Kirketrender 2017

  • Hva er strømningene i kirker og blant norske kristne i 2017? Dette er våre kildes analyse:
  • • Dialog med andre troende.
  • • Godhetsaksjoner
  • • Sosial rettferdighet og klimaengasjement.
  • • Troserfaring som involverer kropp og estetikk.
  • • Ønske om en autentisk tro.
  • • Praktiske trosuttrykk framfor teori og ord.
  • • Alternative fellesskap/menigheter opprettes.
  • • Elektronika-lovsang.
Nyhet

– Dialogpilot-prosjektet er en trend, sier Aud Tønnesen, dekan ved Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo (UIO).

I høst startet TF en utdanning for «dialogpiloter» som skal ut i ungdomsskoler og videregående skoler de neste tre årene. Der skal pilotene få 5.000 elever til å snakke om tro og identitet. Studiet er et samarbeid mellom kristne, human-etikere og muslimer.

Tønnessen tror det vil komme en ny generasjon kristne som har erfaring med å gi uttrykk for tro og identitet i et flerreligiøst samfunn.

– Det er en spennende utvikling som kan gjøre folk mer modige, og mer kritiske, også selvkritiske. Det kan være stimulerende for norske kristne, men også for samfunnet bredt. Man har ikke berøringsangst for religion, men kan skape en mer åpen samtale i det offentlige rom. Resultatet kan bli mer respekt og mindre mistenkeliggjøring av mennesker med et annet livssyn, sier Tønnessen.

LES OGSÅ: Kroppsvekkelsen

De skamløse

– Vil vi se mer dialog enn misjon?

– Jeg tror det er en tendens, og det mener jeg er positivt, sier Tønnesen, som ikke vil sette begrepene skarpt opp mot hverandre.

– En god dialog forutsetter tydelighet om eget ståsted og egne verdier. Misjonsbegrepet har også endret seg og blitt mer åpen for dialog, sier Aud Tønnessen.

I fjor kastet gruppen av muslimske, unge kvinner seg inn i samfunnsdebatten.

«De skamløse jentene», unge norske muslimer, mener hun er stemmer som blir lyttet til i denne trenden. Unge vil være i front og være med å sette dagsorden.

LES OGSÅ: Liturgisk vekkelse i verden og i kirken

Praktisk tro

Lik Tønnesen ser Tone Stangeland Kaufman at kristne blir mer og mer opptatt av interreligiøs dialog. Førsteamanuensis i praktisk teologi ved Menighetsfakultetet (MF) og tidligere prest i Korsvei, peker på at kristne engasjerer seg i klimadebatten, samt at flyktingsituasjonen forsterker troendes kamp for sosial rettferdighet.

– En trend vi har sett en tid er at troen går fra å ha et kognitivt fokus til å bli mer praksisorientert, noe som blant annet viser seg ved at flere tenner lys, med bønnevandringer og at kirkebygget for mange blir et sted man bare kan være i. Det estetiske, det vakre, det man kan erfare har blitt viktig. Dette kan være en reaksjon på luthersk ensidig understreking av ord, og av slagord som «troen alene» og «ordet alene», sier Stangeland Kaufman.

Et trekk hun ser er at kristne i økende grad øser fra andre kristne trossamfunns tradisjoner og ressurser i sin egen tro og trospraksis.

Kaufman ser at kristne som kan være teologisk uenige møtes i felles trospraksiser som retreat, konserter, fasteaksjon. Dessuten opplever unge mer og mer fellesskap på tvers av kirke- og landegrenser. Emerging church er en internasjonal trend som hun også ser tendenser til i Norge. Det er mindre, løse, kristne fellesskap som oppstår utenfor de tradisjonelle kirkeinstitusjonene.

LES OGSÅ: Stedet Gud viser seg

Kirkehistorie

Hans Kristian Skaar, lederen for en av de største og mest toneangivende ungdomsorganisasjonene – NLM Ung – konstaterer at det i hans miljø er to bevegelser som går i hver sin retning: En økende polarisering der den teologiske samtalen er spissformulert og lite nyansert. Samtidig søker alle de kristne ungdomsorganisasjonene sammen fordi de opplever at kristne verdier under sterkt press.

Skaar mener at mange unge voksne uten barn sliter med å finne seg til rette i tradisjonelt menighetsliv.

– Jeg ser tegn på at de lager alternative menigheter som er mer tilbakelent enn de tradisjonelle.

Han ser også disse trendene:

• Større økumenisk åpenhet, særlig blant unge. De er mer opptatt av en levende forsamling enn teologi.

• Bedehusfolk og karismatikere ser ut til å ha gjenoppdaget liturgi og søker en spiritualitet som ikke bæres av subjektiv tro og opplevelser.

• Trender utenfra som særlig unge fanger opp: Interesse for de internasjonale Hillsong-menighetene som særlig har vært opptatt av musikk og lovsang, utenlandske forkynneres podcast blir lyttet til og Alpha-kurs har fått renessanse i Oslo.

LES OGSÅ: Kirken slår et slag for religionsdialog

Godhet

Ole Thomas Talset er leder for den kristne ungdomsfestivalen Get Focused og administrasjonsleder i tankesmien Skaperkraft.

– I forkynnelsen som retter seg utover, ser jeg godhetsbevegelsen der man gjør noe for byen, enten det er å klippe gresset eller rydde i hagen. Flere og flere kirker henger seg på dette, og det skjer særlig i byene.

Blant kristne ser han også en trend der kristne samarbeider mer. Det skjer både mellom generasjoner, mellom kirker i samme kirkesamfunn, men også mellom kirker fra ulike kirkesamfunn.

LES OGSÅ: Vårt Land fikk kake etter å ha kritisert godhetsfestivalen

Ekte liv

Ivar Braut svarer først spøkefullt når vi ber om en trendanalyse:

– «Ikke mas. La oss få arbeide i ro». Det er en hovedstrømning i menighetene der man ikke er opptatt av de store konfliktspørsmålene, sier påtroppende Stavanger-bisp.

Han registrerer ellers at mange troende ønsker et ekte og autentisk liv, også i troen.

– Folk deler fortellinger om tvil og motstand, mer enn de siterer Bibelen. Fortellingene berører sterkt, sier Ivar Braut.

LES OGSÅ: Film skal gi innspill til ny livssynspolitikk

ANNONSE
Nyhet

– Dialogpilot-prosjektet er en trend, sier Aud Tønnesen, dekan ved Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo (UIO).

I høst startet TF en utdanning for «dialogpiloter» som skal ut i ungdomsskoler og videregående skoler de neste tre årene. Der skal pilotene få 5.000 elever til å snakke om tro og identitet. Studiet er et samarbeid mellom kristne, human-etikere og muslimer.

Tønnessen tror det vil komme en ny generasjon kristne som har erfaring med å gi uttrykk for tro og identitet i et flerreligiøst samfunn.

– Det er en spennende utvikling som kan gjøre folk mer modige, og mer kritiske, også selvkritiske. Det kan være stimulerende for norske kristne, men også for samfunnet bredt. Man har ikke berøringsangst for religion, men kan skape en mer åpen samtale i det offentlige rom. Resultatet kan bli mer respekt og mindre mistenkeliggjøring av mennesker med et annet livssyn, sier Tønnessen.

LES OGSÅ: Kroppsvekkelsen

De skamløse

– Vil vi se mer dialog enn misjon?

– Jeg tror det er en tendens, og det mener jeg er positivt, sier Tønnesen, som ikke vil sette begrepene skarpt opp mot hverandre.

– En god dialog forutsetter tydelighet om eget ståsted og egne verdier. Misjonsbegrepet har også endret seg og blitt mer åpen for dialog, sier Aud Tønnessen.

I fjor kastet gruppen av muslimske, unge kvinner seg inn i samfunnsdebatten.

«De skamløse jentene», unge norske muslimer, mener hun er stemmer som blir lyttet til i denne trenden. Unge vil være i front og være med å sette dagsorden.

LES OGSÅ: Liturgisk vekkelse i verden og i kirken

Praktisk tro

Lik Tønnesen ser Tone Stangeland Kaufman at kristne blir mer og mer opptatt av interreligiøs dialog. Førsteamanuensis i praktisk teologi ved Menighetsfakultetet (MF) og tidligere prest i Korsvei, peker på at kristne engasjerer seg i klimadebatten, samt at flyktingsituasjonen forsterker troendes kamp for sosial rettferdighet.

– En trend vi har sett en tid er at troen går fra å ha et kognitivt fokus til å bli mer praksisorientert, noe som blant annet viser seg ved at flere tenner lys, med bønnevandringer og at kirkebygget for mange blir et sted man bare kan være i. Det estetiske, det vakre, det man kan erfare har blitt viktig. Dette kan være en reaksjon på luthersk ensidig understreking av ord, og av slagord som «troen alene» og «ordet alene», sier Stangeland Kaufman.

Et trekk hun ser er at kristne i økende grad øser fra andre kristne trossamfunns tradisjoner og ressurser i sin egen tro og trospraksis.

Kaufman ser at kristne som kan være teologisk uenige møtes i felles trospraksiser som retreat, konserter, fasteaksjon. Dessuten opplever unge mer og mer fellesskap på tvers av kirke- og landegrenser. Emerging church er en internasjonal trend som hun også ser tendenser til i Norge. Det er mindre, løse, kristne fellesskap som oppstår utenfor de tradisjonelle kirkeinstitusjonene.

LES OGSÅ: Stedet Gud viser seg

Kirkehistorie

Hans Kristian Skaar, lederen for en av de største og mest toneangivende ungdomsorganisasjonene – NLM Ung – konstaterer at det i hans miljø er to bevegelser som går i hver sin retning: En økende polarisering der den teologiske samtalen er spissformulert og lite nyansert. Samtidig søker alle de kristne ungdomsorganisasjonene sammen fordi de opplever at kristne verdier under sterkt press.

Skaar mener at mange unge voksne uten barn sliter med å finne seg til rette i tradisjonelt menighetsliv.

– Jeg ser tegn på at de lager alternative menigheter som er mer tilbakelent enn de tradisjonelle.

Han ser også disse trendene:

• Større økumenisk åpenhet, særlig blant unge. De er mer opptatt av en levende forsamling enn teologi.

• Bedehusfolk og karismatikere ser ut til å ha gjenoppdaget liturgi og søker en spiritualitet som ikke bæres av subjektiv tro og opplevelser.

• Trender utenfra som særlig unge fanger opp: Interesse for de internasjonale Hillsong-menighetene som særlig har vært opptatt av musikk og lovsang, utenlandske forkynneres podcast blir lyttet til og Alpha-kurs har fått renessanse i Oslo.

LES OGSÅ: Kirken slår et slag for religionsdialog

Godhet

Ole Thomas Talset er leder for den kristne ungdomsfestivalen Get Focused og administrasjonsleder i tankesmien Skaperkraft.

– I forkynnelsen som retter seg utover, ser jeg godhetsbevegelsen der man gjør noe for byen, enten det er å klippe gresset eller rydde i hagen. Flere og flere kirker henger seg på dette, og det skjer særlig i byene.

Blant kristne ser han også en trend der kristne samarbeider mer. Det skjer både mellom generasjoner, mellom kirker i samme kirkesamfunn, men også mellom kirker fra ulike kirkesamfunn.

LES OGSÅ: Vårt Land fikk kake etter å ha kritisert godhetsfestivalen

Ekte liv

Ivar Braut svarer først spøkefullt når vi ber om en trendanalyse:

– «Ikke mas. La oss få arbeide i ro». Det er en hovedstrømning i menighetene der man ikke er opptatt av de store konfliktspørsmålene, sier påtroppende Stavanger-bisp.

Han registrerer ellers at mange troende ønsker et ekte og autentisk liv, også i troen.

– Folk deler fortellinger om tvil og motstand, mer enn de siterer Bibelen. Fortellingene berører sterkt, sier Ivar Braut.

LES OGSÅ: Film skal gi innspill til ny livssynspolitikk

ANNONSE

Kirketrender 2017

  • Hva er strømningene i kirker og blant norske kristne i 2017? Dette er våre kildes analyse:
  • • Dialog med andre troende.
  • • Godhetsaksjoner
  • • Sosial rettferdighet og klimaengasjement.
  • • Troserfaring som involverer kropp og estetikk.
  • • Ønske om en autentisk tro.
  • • Praktiske trosuttrykk framfor teori og ord.
  • • Alternative fellesskap/menigheter opprettes.
  • • Elektronika-lovsang.