Tror få muslimer vil sette seg på skolebenken

– Det er interessant at Sverige prøver, men jeg tror ikke konseptet vil fungere i Norge, sier Shoaib M. Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, nå politiker for Miljøpartiet De Grønne.

Han sikter til et tilbud som lenge har vært etterlyst i Sverige: En egen, svensk imamutdannelse. Fra høsten blir tilbudet en realitet. Da starter den muslimske folkehøgskolen Kista opp faget «Innføring i islamske studier».

Imam er ingen beskyttet tittel. Rektor ved skolen har likevel som mål at studiene skal kunne kvalifisere for ansettelse som imam eller andre lederfunksjoner i muslimske forsamlinger.

– Behovet er stort. I dag er det stort sett lekmenn som leder forsamlingene i landet, så vi trenger mennesker som er utdannet i Sverige, sier rektor Abdulkader Habib, til Ekot, nyhetstjenesten til Sveriges Radio.

LES MER: Imam-utdanning først om flere tiår

Etterlengtet tilbud.

I første omgang skal utdannelsen gå over ett år. Fra neste år håper de at tilbudet kan utvides til å bli tre- eller fireårig. Utdannelsen finansieres med midler fra statsbidraget som årlig fordeles til landets folkehøgskoler.

Fra politisk hold er en slik utdannelse etterlengtet. Svensk-utdannede imamer kan trolig være med på å fremme integrering og motvirke radikalisering av muslimer, er det blitt påpekt.

Spørsmålet om å opprette en svensk imamutdanning ble derfor utredet av den svenske regjeringen i 2008. Konklusjonen året etter: En slik utdannelse bør ikke skje i statlig regi, da staten skal være sekulær, men ikke-statlige aktører ønskes velkommen.

LES MER: – En imamutdanning ville ikke gjort islam norsk

Sår tvil om prosjektet.

At Kista folkehøgskole nå starter opp til høsten, har fått blandet mottakelse. Hüseyin Ayata er tilknyttet den Islamiska kulturcenterunionen i Sverige, som blant annet driver en sunniislamsk koranskole. Han synes tanken om en svensk imamutdannelse er god.

– Å ha imamer som er født og oppvokst i Sverige, og som snakker flytende svensk, er den beste måten å ha forbilder for elevene, sier han til svenske Dagen.

Han sår imidlertid tvil om det er mulig å utforme en utdannelse som kan omfavnes av alle muslimske trosretninger.

– Det er innviklet. Om noen tar denne utdannelsen, hvem vil ansette dem? Den samme problematikken finner vi i frikirker. Hver og en må starte sin egen imamutdannelse, sier han til avisen.

Utredning på vent.

Også i Norge er spørsmålet om imamutdanning aktuelt. I det store forliket før jul påla Stortinget regjeringen flere tiltak på livssynsfeltet, deriblant å utrede imamutdanning i Norge. Men i integreringsmeldingen, som ble lagt frem av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, for et par uker siden, heter det bare at regjeringen «kommer tilbake til Stortinget på ­egnet måte».

LES MER: Varsler norsk imamutdanning og struper moské-støtte

Shoaib M. Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd har ikke tro på en norsk variant.

– Den store utfordringen er at muslimer i Norge tilhører mange forskjellige trosretninger. En god imamutdanning i Norge er både kurant og ønskelig, men en ren imamutdanning er vanskelig. For hvilken retning i islam velger man? spør Sultan og trekker en kristen parallell:

Ikke liv laga.

– Det er som å si at alle kirker i Norge, alt ifra Den katolske kirke til ulike frikirker på Vestlandet, må ha en prest som er utdannet ved Det teologiske fakultet, sier han.

– Er en norsk imamutdannelse bare ønsketenkning?

– Jeg tror ikke det er liv laga i Norge. I Norge har vi rundt 100 moskeer, og hvor mange imamer trengs det egentlig? Er behovet der, så vil tilbudet komme fra de ulike trossamfunnene etter hvert. Da har jeg heller troa på å ta utdanning innenfor islamske studier, og heller bygge videre på det.

LES MER: Universitetet i Oslo får sin første islamteolog