ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Tråkket rundt i glasshus

Lill May Vestly mener mange kristne er tause og redde for å bli latterliggjort.

ANNONSE
ANNONSE

Nyhet

– Da jeg som ny kristen kom med mine perspektiv på familiepolitiske tema uten å forstå de teologiske skillelinjene i det kristne landskapet, tråkket jeg rundt som en elefant i et glasshus, sier Lill May Vestly.

Hun har angrepet det hun kaller ekstremfeminismen og er imot selvbestemt abort, vielse av homofile, talt høyt om skilsmissebarnas skader og snakket varmt om ekteskapet mellom mann og kvinne.

LES OGSÅ: Teologi avgjør om du er politisk korrekt

Latterliggjort

Etter at hun talte på Kristenfolkets arrangement Oslo Symposium i 2013 ble hun en meningskjendis blant mange kristne. Hun får høre at hun er forfriskende, og mange sier at hun står for meninger de selv ikke tør å ytre. Aviser som Dagen og Norge Idag har løftet henne fram.

– Jeg tror jeg taler sannhet, og derfor sier jeg det høyt. Men det er stor sjanse for å bli latterliggjort, og det er folk redde for.

– I hvilke miljø er du politisk korrekt?

– Jeg har besøkt mange frikirkemiljøer, Ungdom i Oppdrag, pinsevenner, baptister. Alt som heter noe med misjon, sier Lill May Vestly.

Likevel kritiserer hun kristne for å være feige og tause.

– De tror at de går rundt som lysende figurer som det lyser kristent av. De har noe alle trenger, hva er de redde for?

LES OGSÅ: De nye politisk korrekte

Skremt

I starten av engasjementet var det et sjokk å miste anonymitet og å oppdage hvor politisk farget såkalte nøytrale medier var – og hvor regisserte de var – sier Vestly.

Da hun leverte sin første kronikk til åtte aviser i 2010 «bannet hun i likestillingskirken og satte ord på et betent tema».

– Jeg ble litt skremt, men jeg kommer ikke til å tie, sier Vestly.

Kostnaden har også har vært at venner har trukket seg vekk, også de som sto for det samme, men ikke turde si det. I høst førte engasjementet henne inn i Partiet De Kristne, noe en del kristne har reagert på. Hun oppfatter at de betrakter partiengasjementet som politisk ukorrekt.

LES OGSÅ: Frykter Trump-kortet blir brukt blant norske politikere

Lederkritikk

– Lederne i Den norske kirke er blant de politisk korrekte i kristennorge, mener Magne Harry Draagen, domkantor i Trondheim.

Domkantoren i Trondheim kritiserte i forrige uke at det musikalske verket Carmina Burana, med sine tekster om fyll og seksuelt frustrerte munker i middelalderen, blir oppført i kirker.

Kirkelige arbeidstagere med meninger, kompetanse, substans og integritet blir systematisk skremt til taushet, eller i beste fall tiet i hjel, sa Draagen til Vårt Land.

– Ja, det var en kritikk av politisk korrekthet, sier han.

LES OGSÅ: Politisk korrekt bekjennelsesplikt

«Ja-kirke»

I Den norske kirke er det mye konformitet, mener han.

– Man vil være en ja-kirke og er redd mørkemannstempelet og ståket som oppstår om man sier nei. Men kirkens ledere har et ansvar for å stimulere til større meningsmangfold og ikke skremme folk til stillhet.

– Hva erfarer du når du ytrer deg?

– Jeg får først kjeft, og når jeg ikke bøyer av, er min strategi at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, sier han og ler.

Da blir han mer og mer møtt med stillhet.

Publisert: 9. januar 2017
ANNONSE
Nyhet

– Da jeg som ny kristen kom med mine perspektiv på familiepolitiske tema uten å forstå de teologiske skillelinjene i det kristne landskapet, tråkket jeg rundt som en elefant i et glasshus, sier Lill May Vestly.

Hun har angrepet det hun kaller ekstremfeminismen og er imot selvbestemt abort, vielse av homofile, talt høyt om skilsmissebarnas skader og snakket varmt om ekteskapet mellom mann og kvinne.

LES OGSÅ: Teologi avgjør om du er politisk korrekt

Latterliggjort

Etter at hun talte på Kristenfolkets arrangement Oslo Symposium i 2013 ble hun en meningskjendis blant mange kristne. Hun får høre at hun er forfriskende, og mange sier at hun står for meninger de selv ikke tør å ytre. Aviser som Dagen og Norge Idag har løftet henne fram.

– Jeg tror jeg taler sannhet, og derfor sier jeg det høyt. Men det er stor sjanse for å bli latterliggjort, og det er folk redde for.

– I hvilke miljø er du politisk korrekt?

– Jeg har besøkt mange frikirkemiljøer, Ungdom i Oppdrag, pinsevenner, baptister. Alt som heter noe med misjon, sier Lill May Vestly.

Likevel kritiserer hun kristne for å være feige og tause.

– De tror at de går rundt som lysende figurer som det lyser kristent av. De har noe alle trenger, hva er de redde for?

LES OGSÅ: De nye politisk korrekte

Skremt

I starten av engasjementet var det et sjokk å miste anonymitet og å oppdage hvor politisk farget såkalte nøytrale medier var – og hvor regisserte de var – sier Vestly.

Da hun leverte sin første kronikk til åtte aviser i 2010 «bannet hun i likestillingskirken og satte ord på et betent tema».

– Jeg ble litt skremt, men jeg kommer ikke til å tie, sier Vestly.

Kostnaden har også har vært at venner har trukket seg vekk, også de som sto for det samme, men ikke turde si det. I høst førte engasjementet henne inn i Partiet De Kristne, noe en del kristne har reagert på. Hun oppfatter at de betrakter partiengasjementet som politisk ukorrekt.

LES OGSÅ: Frykter Trump-kortet blir brukt blant norske politikere

Lederkritikk

– Lederne i Den norske kirke er blant de politisk korrekte i kristennorge, mener Magne Harry Draagen, domkantor i Trondheim.

Domkantoren i Trondheim kritiserte i forrige uke at det musikalske verket Carmina Burana, med sine tekster om fyll og seksuelt frustrerte munker i middelalderen, blir oppført i kirker.

Kirkelige arbeidstagere med meninger, kompetanse, substans og integritet blir systematisk skremt til taushet, eller i beste fall tiet i hjel, sa Draagen til Vårt Land.

– Ja, det var en kritikk av politisk korrekthet, sier han.

LES OGSÅ: Politisk korrekt bekjennelsesplikt

«Ja-kirke»

I Den norske kirke er det mye konformitet, mener han.

– Man vil være en ja-kirke og er redd mørkemannstempelet og ståket som oppstår om man sier nei. Men kirkens ledere har et ansvar for å stimulere til større meningsmangfold og ikke skremme folk til stillhet.

– Hva erfarer du når du ytrer deg?

– Jeg får først kjeft, og når jeg ikke bøyer av, er min strategi at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, sier han og ler.

Da blir han mer og mer møtt med stillhet.

Publisert: 9. januar 2017
ANNONSE