Historisk prestekutt – 10 kan bli oppsagt

Bjørgvin bispedømme går med millionunderskudd og vil nedbemanne med opptil ti 
prester.

Den norske kirke tar nå store steg på veien mot selvstendighet. Neste år blir kirken et eget rettssubjekt, og den overtar styringen med en statlig rammebevilgning som flyttes fra Kulturdepartementet til Kirkerådet.

Mindre enn en måned før Kirke­møtet skal fatte vedtak som innebærer at Den norske kirke blir mer økonomisk selvstendig, sender ett av kirkens elleve
bispe­dømmer ut en sjokkmelding:
 Den økonomiske situasjonen er nå så dårlig at man må barbere antall ansatte prester i Hordaland og Sogn og Fjordane med sju til ti stillinger.

LES MER: Frykter nedbemanning blant prestene

Underskudd

I en e-post skriver stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit i Bjørgvin bispedømme at bispedømmet har et samlet ­underskudd på 7,5 millioner kroner. Han sier underskuddet kommer som følge av «den nye arbeidstidsavtalen, lønnsglidning, ansiennitetsopprykk (LR45) med mere (...)».

Løsningen på pengekrisen i Bjørgvin er prikk lik den oljesektoren på Vestlandet forkynner, altså nedbemanning:

«Det er informert om at stiftsdirektør ikke ser andre muligheter enn å be bispedømmerådet om å starte en nedbemanningsprosess», skriver Fjelltveit.

– Alle bispedømmene er i den samme økonomiske situasjonen som Bjørgvin, sier stiftsdirektør Per Johan Bjerkeli i Borg (Østfold og Akershus minus Asker og Bærum).

– Rammene som departementet gir er altfor små til å kunne opprettholde det antall prestestillinger vi har hatt. Borg trenger seks millioner kroner ekstra for å opprettholde dagens nivå på prestetjenesten. Vi har hittil ikke gått så langt som man nå vil gjøre i Bjørgvin. Men nedbemanning er neste steg for oss også, sier Bjerkeli.

Fra Sørlandet opplyser kirkefagsjef Arve Nilsen at Agder og Telemark bispedømmeråd har vedtatt at det i år må kuttes fem prestestillinger.

– Vi håper å få til innsparingene ved interne rokeringer eller naturlig avgang – uten oppsigelser. Men, ja, situasjonen er drastisk også her, sier Nilsen.

LES MER: Prester tvinges til å jukse med timelister

Lovlighet

Lederen i Preste­foreningen i Bjørgvin, Tom Sverre­ Tomren, protesterer på at nedbemanning er rett vei.

– Før man går så dramatisk til verks som å si opp prester, må alt annet være prøvd. Vi snakker om stillingsstopp, avslutte vikariater og naturlig avgang, mener prestelederen på Vestlandet.

Tomren opplyser at de nå får egen advokat til å vurdere lovligheten i det stiftsdirektøren skisserer.

Bjørgvin bispedømmeråd vil på et møte 5. april avgjøre «hvilke­ stillinger som kan bli berørt». Men stiftsdirektøren, som leder administrasjonen i et bispe­dømme, peker ut noen prestestillinger som bør skjermes:

LES MER: – Prestene må begrense seg – eller jobbe gratis

Skjermes

«Et underskudd på 7,5 millioner vil tilsvare en reduksjon på åtte–ti årsverk. Alle prestestillinger kan bli vurdert, men i størst mulig grad vil man skjerme sokneprester og kapellaner.»

Fjelltveit skriver i e-posten at ansettelsesstopp og andre alternative tiltak ble vurdert, men at den nye arbeidstidsavtalen over tid vil koste så mye penger at budsjettene ikke vil gå opp uten nedbemanning.

1. januar 2015 sa prestenes fagforeninger opp avtalen som ikke regulerte antall arbeidstimer. I oktober 2015 trådte en ny avtale i kraft, der den ukentlige arbeidstiden er satt til 35,5 timer, og der prestene blant annet får ekstra betalt for overtid.

– Historisk. Vidar L. Haanes er rektor på Menighetsfakultet og kirkehistorie-professor. Han sier dette om krisemeldingen fra Bjørgvin: – En historisk avgjørelse, kirken har aldri måttet si opp prester før. Her synliggjør Den norske kirke at man sliter økonomisk.

Haanes tror ikke bispedømmerådet bevisst sender ut signaler om anstrengt økonomi for å krisemaksimere kort tid før ­regjering og Storting skal fastsette de økonomiske rammene for Den norske kirke.

– Men kirkepolitikerne på Stortinget bør merke seg meld­ingen fra Bjørgvin, sier han.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!