Ti grunner 
til at syrerne er på flukt

Syria før krigen og i dag er som to ulike land. Dette arabiske landet­ med en frodig kyststripe mot Middelhavet var ikke noe strålende demokrati, men like fullt et mellominntektsland der mye fungerte relativt bra. Krigen har snudd opp ned på samfunnsliv, sikkerhet og økonomi. Her er noen av de viktigste grunnene til at flyktningstrømmen ut av landet­ bare fortsetter:

1. Krig uten slutt.

Krigen har vart i over fire og et halvt år, uten tegn til løsning. Fortsatt fungerer Russland og Iran som garantister for Assad-regimet. Russland har vetomakt i FNs sikkerhetsråd og bidrar med store våpenforsyninger og militære eksperter, mens Iran er støttespiller til Hizbollah-styrkene som er Assads viktigste allierte på slagmarken. Mange syrere som har holdt ut med håp om snart å kunne vende hjem, har nå resignert og begir seg ut på ny flukt for å kunne bygge seg en ny tilværelse. Mange ser nå redningen i Europa.

2. Krigen dreper.

Minst 250.000 syrere er drept og nær én million er skadde og lemlestede. Flesteparten rammes av syriske regjeringsstyrker, der mange sivile i såkalte opprørs-områder blir ofre for Assad-
regimets dødelige tønnebomber. Islamistiske opprørsgrupper som Den islamske staten og Nusrafronten dreper og skremmer med ekstremt grov vold og ytterliggående religiøs ideo-
logi. Mange frykter at Assads 
regime erstattes av et enda verre islamist­-styre.

LES MER: Dette bør du vite om verdens flyktninger

3. Landet ødelegges.

Vitale­ deler av samfunnsmaskineriet og økonomien har kollapset­. Arbeidsledigheten­ har eksplodert­: Fra rundt 15 prosent i 2011, til nærmere 60 prosent og over 3,7 millioner uten jobb ved sist årsskifte. Inntektstapet til de arbeidsløse forsørgerne kutter hardt i velferden til mer enn 12 millioner syrere – rundt to tredeler av den gjenværende befolkningen­.

4. Sosial nød.

I 2014 levde fire av fem syrere i fattigdom, og to av tre ble definert som ekstremt fattige og ute av stand til å sikre seg det nødvendige av mat og annet­ livsopphold for familien. Syria har falt fra 113. plass til 173. plass på FNs utviklingsindeks. Forventet levealder er dramatisk redusert, fra 76 år i 2010, til anslagsvis 56 år ved siste årsskifte. Dette skoleåret står over halvparten av alle syriske barn uten skolegang. Ved inngangen av 2015 var anslagsvis 7,4 millioner skoleår tapt, noe som representerer­ en tapt investering i menneskelig kapital på over 40 milliarder kroner.

LES MER: De flykter fra fattigdom, konflikt og krig

5. Økende kriminalitet.

Krig og nød bidrar til at mange – ikke minst arbeidsløse, unge syriske­ menn – lar seg friste inn i farlige nettverk med konflikt-
relaterte og ulovlige aktiviteter: Trafficking, smugling, kidnapping, utpressing, plyndring, salg av stjålne historiske objekter og rekruttering til opprørsgrupper­. Lovløshet og vareknapphet følges­ av en svartebørsøkonomi med sterkt stigende priser.

HVA GJØR NORDMENN?: Les flere flyktningsaker her

6. Syria er en flyktningleir.

Vi hører mest om de fire millioner syrere som har flyktet ut av landet, men nesten dobbelt så mange – 7,6 millioner – er på flukt i sitt eget land. Over 12 millioner inne i Syria har behov for humanitær hjelp, inklusive nesten fem millioner som befinner seg i områder som er vanskelig å nå. Palestinske flyktninger er spesielt hardt rammet: 560.000 trenger humanitær hjelp, og to av tre palestinske flyktninger er fordrevet fra der de bodde før krigen.

LES MER: Var sikker på å dø på vei til Norge

7. Overbelastet og under-
finansiert.

De fire millionene som har flyktet ut av Syria befinner seg i all hovedsak i Tyrkia, Libanon og Jordan, der leve-
kårene er elendige i overfylte og underfinansierte leire. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mangler 40 prosent av finansieringen­. Verdens matvare-
program (WFP) måtte i september kutte ut matvarehjelp til en tredjedel av flyktningene, inklusive 230.000 i Jordan, og har senket den månedlige støtten til maksimalt 120 kroner per flyktning i urbane områder i Jordan og Libanon. Selv i nedskalert versjon mangler WFP nesten to milliarder kroner på å holde programmet gående ut november.

VIL DU HUSE EN FLYKTNING? Her kan du registrere deg

8. Har spart penger.

Flukt koster­ penger, og det tar tid å spare opp eller låne midler for å kunne betale bakmenn som organiserer reise gjennom Balkan eller over Middelhavet mot Europa. Først i den seinere tid har fluktrutene gjennom land på Balkan blitt mer kjent blant syriske­ flyktninger.

9. Følger etter andre.

Jo flere­ som flykter, jo flere melder­ tilbake­ til familie og venner om hvilke muligheter som finnes for eksempel i Tyskland, Sverige­ eller­ Norge. Det er ikke primært de fattigste syrerne som drar, men de mer ressurssterke som har mer midler og lettere henter informasjon via smarttelefoner, på sosiale medier og så videre.

10. Overbelastede naboer­.

Selv om nabolandene Libanon­, Tyrkia og Jordan har gjort en kjempeinnsats ved å ta imot millioner­ av syrere, er belastningen­ stor, og myndighetene gjør mye for å unngå at flyktningene får incentiver til å bli. De to millioner­ syriske flyktningene i Tyrkia har ikke rett til å ta lovlig arbeid, og i Libanon skaper det gnisninger­ at 1,1 millioner flyktninger har skapt sterkt press på landets bolig­- og arbeidsmarked.