Thelmas verden finnes fortsatt

Spillefilmen er nylig plukket ut som Norges Oscar-kandidat. Den handler om skjebnen til en ung kvinne som flytter fra sin strengt religiøse familie på Vestlandet for å studere i Oslo. Hovedpersonen, Thelmas, oppgjør med foreldrene og den kristne troen er et sentralt tema i filmen, som har møtt kritikk for å fremstille kristen oppvekst som streng og svært konservativ.

– Men konservativ kristendom er ikke et randfenomen blant unge på Sørvestlandet. Å vokse opp i dette kan bli krevende å håndtere når man skal stå på egne bein, sier Stavanger-prest og forsker Øivind Holthedal.

– Dette handler om at to verdener ikke passer sammen: Den du har vokst opp med, og den du møter når du flytter hjemmefra, sier Holtedahl, som har skrevet doktorgrad om hvordan kristen tro formes i ungdomsmiljøer.

LES ANMELDELSE: Flott spill og regi, klisjéfylt skurk

Distansert

– Det er forskjellige måter kristen tro blir til på, og én slik modell går ut på at det kristne livet, både språklig, innholdsmessig og praktisk blir veldig distansert fra de andre miljøene som ungdommen er del av. Når man da flytter hjemmefra blir det utfordrende, fordi man opplever stor avstand mellom det verdensbildet som du har levd i og fått bekreftet, og det du møter i studiemiljøet, sier Holtedahl og forklarer at du da må ta et valg.

– Du er ikke lært opp til å la troen stå i dialog med samfunnet rundt. Og enten må du forkaste verdensbildet ditt, eller tvilholde på at det er sant på tross av alt det som skjer rundt deg.

LES MER: – Karikert og gammeldags om kristne

Allianser

– En konservativ form for kristendom er ikke så marginal som mange gjerne håper, mener forskeren, og peker på at den ikke alltid uttrykkes som offisiell teologi av en kirke eller en organisasjon. Han viser til saker der deler av studentmiljøet ved de kristne høyskolene både i Stavanger og Bergen har gått ut og tatt avstand fra kvinnelige prester, eller reagert mot at lærerne ikke er bibeltro nok.

– Hvis det er noe som kjennetegner den kristne ungdomskulturen i dag, er det at den er nettverksbasert og fleksibel. De unge beveger seg på kryss og tvers av kirker og bedehus, og her bygges det både allianser og en felles forståelse av kristen tro, sier Holtedahl.

Færre forskjeller

Da Thelma åpnet Filmfestivalen i Haugesund i august ble skildringene av det strenge konservative vestlandsmiljøet beskrevet som «50-tallsaktig» av kritikerne. Og undersøkelser viser at kristne unge i dag ikke står så langt fra andre unge når det gjelder verdier og livsførsel.

– De er noe mer verdikonservative enn andre, men ikke mye, sier Irene Trysnes, leder for institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hun peker på at i dag verken er uvanlig at kristne drikker alkohol, eller har sex før ekteskapet. Samtidig er ungdomsgenerasjonen totalt sett blitt mer «skikkelige». De drikker mindre og begår færre lovbrudd.

– Forskjellene har altså jevnet seg ut. Og det er større aksept for hverandres livssyn, konstaterer hun.

Færre

De konservative, kristne miljøene har også endret seg, mener Bård Eirik Hallesby Norheim, førsteamanuensis i praktisk teologi ved NLA Høgskolen i Bergen. Han sier de er blitt mer åpne – både mot hverandre og samtidskulturen.

– Fremfor noe er de blitt mindre. Man kunne selvsagt tenke seg at det ville føre til at enkelte av dem da blir mer militante, og lukket seg enda mer inne. Men det er likevel ikke mitt inntrykk, sier Norheim.

– Den store endringen i de konservative miljøene de siste tiårene, er at populærkulturen er blitt avdemonisert.

– Hva skyldes endringen?

– De er blitt mer pragmatiske og fleksible. Troen er preget av inderlighet, og et engasjement for sosialetiske spørsmål, og man har ikke samme behov for å ta avstand fra popkulturen. Mange har nok fortsatt en identitet som «vi er kristne, og det er det ikke alle som er», men de ser samtidig at man overlever bedre hvis man har en åpen holdning til samtidskulturen, bruker den offensivt, snarere enn å sette opp et bolverk mot den.