Tause om verveprisen

– At kostnadene var så høye, var vi ikke klar over, sier Regine Landskaug. Vårt Land treffer på henne og studievennene på julemarked i Oslo sentrum. Sammen med Ingrid Skrede, Ingvild Heglum Kirkedam og Kaja Sperre Bakke har Landskaug akkurat fullført sin første eksamen i internasjonale studier. For et par dager snakket venninnene om tematikken som nå løftes frem i en større artikkelserie i fagbladet Bistandsaktuelt: De første tusenlappene du betaler etter å ha blitt vervet på gata, går til å betale for vervingen.

Bistandsaktuelt har snakket med en rekke nåværende og tidlige ansatte i norske bistandsorganisasjoner. Få vil stå fram, men de tegner det samme bildet:

• Det koster opp mot 3.000 kroner å få et eksternt, kommersielt selskap til å verve en fadder.

• Pengene du betaler inn det første året går til å dekke kostnadene knyttet til vervingen, ikke til formålet.

LES OGSÅ: Skaffer seg flere faste givere

Må betale i ett år

– Det er forståelig nok ganske mye hemmelighold rundt kostnadsbildet fra byråene, men de tallene jeg kjenner til viser at det kan koste to til tre ganger så mye å bruke et eksternt byrå sammenlignet med en organisasjon som gjør jobben selv, sier rådgiver Seth Piper til fagbladet. Han er tilknyttet konsulentselskapet b.bold og har bakgrunn fra Leger uten grenser, Greenpeace og Amnesty.

Redd Barna, Plan eller SOS-barnebyer vil ikke svare Bistandsaktuelt på hvor mye de betaler kommersielle selskaper for gateverving. Årsaken er «konkurransehensyn». Organisasjonene understreker imidlertid at de er opptatt av å drive innsamling effektivt, samtidig som giverne skal behandles på en god måte.

Å tie om kostnadene kan imidlertid være ulovlig.

– Dersom slik informasjon har betydning for avgjørelsen om man blir med som støttespiller for en organisasjon, kan utelatelse av informasjonen føre til at praksisen blir lovstridig, sier Monica Viken, førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap ved handelshøyskolen BI, til Bistandsaktuelt.

LES OGSÅ: Brukte mindre penger på misjon

– Ikke gode marginer

Switch Communication er et av byråene som brukes av de største bistandsorganisasjonene i Norge. Halvparten av omsetningen deres, som i fjor var på om lag 38,5 millioner kroner, er inntekter fra humanitære organisasjoner. Å rekruttere faste givere for slike organisasjoner, er imidlertid ikke spesielt lukrativt, ifølge daglig leder Jon Sundby.

– Marginene er ikke så gode som mange tror. Vi jobber ikke med dette først og fremst på grunn av pengene. Vi liker å jobbe for humanitære organisasjoner, det er et viktig moment. Det handler også om forutsigbarhet, om å sikre jobbene til våre ansatte, sier han til Bistandsaktuelt.

LES OGSÅ: – Stadig tryggere å gi penger til organisasjoner

– Ikke problematisk

For Redd Barna er bruken av kommersielle selskaper for fadderverving «en lønnsom investering, og overlegent den beste kanalen å bruke for verving per i dag», ifølge markeds- og innsamlingssjef Ingrid Svendsen. De har samarbeidet med Switch siden 2014. I overkant av 30.000 faddere har blitt vervet siden da, ifølge fagbladet.

– Godt over 95 prosent av våre faddere kommer fra gateverving, sier Svendsen til Bistandsaktuelt. Hun mener de er åpne ved at de «alltid henviser til Innsamlingskontrollen». Der står det at rundt 70 prosent av pengeflyten går til formålet.

For studievenninnene i Oslo er det ikke problematisk at bistandsorganisasjoner tar betalt for administrasjon, men de bør være åpne om det, mener Regine Landskaug.

– Det er først når opplysninger kommer fram på denne måten – i media – at det blir et problem, sier hun.

Alle har blitt forsøkt stoppet på gata av ververe, men ingen har slått til:

– Jeg støtter flere humanitære organisasjoner, men det er gjort på eget initiativ. Det tror jeg er viktig for mange, sier Landskaug.

LES OGSÅ: Flere gir en geit