Tar betalt for å begrave utmeldte

Hittil i år har mer enn 10.000 meldt seg ut av Den norske kirke, ifølge Kirkerådet. I fjor meldte 11.003 personer seg ut. Flere steder i kirken man nå lei av «gratispassasjerer» og krever at ikke-medlemmer må betale for tjenester som normalt er gratis for alle som bor i kommunen.

– Noen av de kirkelige fellesrådene som tar betalt, gjør det fordi de vil tydeliggjøre at det er forskjell om man er medlem eller ikke. Mange har meldt seg ut av kirken i protest mot en sak, men er likevel knyttet til den og vil bruke den til bryllup og begravelser. Enkelte i kirken vil ikke ha noe av gratispassasjerer, sier Øystein Dahle, direktør for utvikling og forvaltning i den kirkelige arbeidsgiverorganisasjon KA.

– Det blir feil at Den norske kirke skal bruke sine medlemstilskudd til å gravlegge andres medlemmer, sier kirkeverge i Hemnes kommune i Nordland, Per Øyvind Eriksen.

LES OGSÅ: Hun skrev sin egen dødsannonse

– Naturlig medlemsfordel

I Modum må ikke-medlemmer punge ut med 5.900 kroner for full pakke kirkelig begravelse. Det inkluderer kirke og kirketjener, obligatorisk organist og prest. Kirkeverge i Modum i Buskerud, Nina Brokhaug Røvang, sier de allerede tok betalt for ikke-medlemmer da hun ble ansatt for åtte år siden.

– Det er ingen markering fra vår side, men vi ser på det som naturlig behandling av de som er medlemmer og ikke. Hvis du ønsker en tjeneste og ikke er medlem, må du betale for det. De andre får det gratis som en medlemsfordel. Det er det samme med de som vil gifte seg i kirken og ikke er medlemmer, sier Røvang.

– Dersom du ikke er medlem i noe tros- eller livsynssamfunn, står du fritt til å velge hvor du vil kjøpe den tjenesten, sier Røvang.

– Har dere fått noen reaksjoner fra ikke-medlemmer?

– Nei, de forstår at de må betale dersom avdøde ikke var medlem.

LES OGSÅ: 1 av 2 vil begraves av kirken

Sliter med økonomien

– Hva er grunnen til at flere kirker tar betalt for ikke-medlemmer som velger begravelse i kirkelig regi, Øystein Dahle?

– Det skyldes at svært mange sliter med dårlig kirkeøkonomi, og da ser man etter muligheter til å få ned kostnadene og øke inntektene, sier KA-direktøren.

Pengene som kreves for seremonien skal dekke de faktiske utgiftene og går til kirkelig fellesråd eller direkte til presten.

– Det skal ikke koste mer enn hva kirken faktisk bruker på det, sier Dahle.

LES OGSÅ: Kampen om gravstellet

Ønsker ikke medlemsfokus

Det finnes ingen samlede tall på hvor mange ikke-medlemmer som velger begravelsesseremoni i regi av kirken. 90 prosent av begravelsene i Norge skjer i kirkelig regi. Kun 74 prosent av befolkningen i landet er medlemmer. Dermed kan hver sjette begravelse i Den norske kirke gjelde en avdød som ikke er medlem.

– Men aldersgjennomsnittet hos Den norske kirkes medlemmer er høyt, og det er også flest gamle som dør. Derfor er det ikke nødvendigvis mange tusen ikke-medlemmer som gravlegges i kirkelig regi, sier Dahle.

– Skulle det ikke bare mangle at de som støtter opp om kirken ved å være medlemmer får det gratis, mens de andre må betale?

– Jo, hvis man ser på Den norske kirke som en helt ordinær medlemsorganisasjon. Men utfordringen ligger blant annet i at kirken har en betydning og rolle som går utover det å være en medlemsorganisasjon. Den har tradisjon for å være åpen og tilgjengelig for alle som søker den, og det kan stå i en spenning til stort fokus på medlemskap, sier Dahle.

Gratis for hvem?

Dahle peker på en annen utfordring med å gjøre forskjell på medlemmer og ikke-medlemmer.

– Er gravferden for de døde eller levende? Hva skjer hvis en avdød ektemann ikke var medlem, mens enken som er medlem ønsker kirkelig seremoni? Det er ikke alltid enkelt å vite om man skal forholde seg til den pårørendes medlemskap eller avdødes medlemskap, og hvordan en skal etablere en lokal praksis som er ryddig og forutsigbar, spør Dahle.

LES OGSÅ: Widvey: Uaktuelt å endre loven om gravferd

I Modum er det medlemskapet til avdøde som avgjør.

– Det er den som avdøde som har tatt et selvstendig valg om ikke å være medlem, da blir det feil å påføre vedkommende noe som han eller hun selv ikke har valgt, sier Røvang.

I Øvre Eiker er det derimot nok at noen i familien til avdøde er medlemmer av Den norske kirke.

– Jeg vet ikke om vi har vært borti folk som ber om prest og kirkelig begravelsesseremoni uten å være medlemmer. De fleste i Norge har familiemedlemmer som er medlemmer av Den norske kirke, og da tar vi ikke betalt, sier kirkeverge Arne Solberg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Alle skal få

I Stavanger er begravelsesseremoni i regi av Den norske kirke gratis for alle i som bor i byen.

– Når presten har en begravelsesseremoni har vi ikke tatt betaling, heller ikke for ikke-medlemmer, sier kirkeverge Svein Inge Thorstvedt.

– Hva synes du om at flere kirker krever at ikke-medlemmer skal betale for kirkelige begravelser?

– Økonomien er svært vanskelig mange steder, og derfor er det forståelig at kirken leter etter inntektskilder. Vi ville også hatt bruk for de pengene. Men vi mener presten er nøkkelpersonen til å forstå hvordan vi gjør det. Derfor har vi ikke ønsket å ta betaling for leie av lokaler når en prest i Den norske kirke forretter.

LES OGSÅ: Vil frata kirken ansvaret for begravelser

– En annen grunn til at flere kirker krever betaling for ikke-medlemmer, er at de vil tydeliggjøre at medlemmer får noen fordeler. Hva synes du om det?

– Det er muligens en god grunn, men for at vi skulle gjort det, måtte regelverket ha vært klinkende klart på at det skal være en medlemsfordel å få begravelsesseremoni i kirken gratis. Det normale har vært å forholde seg til hva presten ønsker å ta på seg. Vi er en virksomhet som ønsker å yte service så langt vi kan, sier Thorstvedt.