Synger på siste
 norske salmevers

– Jeg tror det er relativt begrenset hvor lenge de siste to norske kirkene i USA vil kunne overleve som norskspråklige kirker med gudstjenester på norsk, sier Inge Herman Rydland.

Han var prestevikar i den ene av de to kirkene, Minnekirken i Chicago, mens han studerte til doktorgrad i USA i tidlig på 90-tallet. Rydland mener at både hans gamle forsamling og den andre menigheten, Mindekirken i Minneapolis, nærmer seg et veiskille.

– Hvor lenge de kommer til å overleve som «norske» kirker vil komme an på hvordan de takler omstillingsprosessen og klarer å gjøre seg relevant for nye generasjoner norskamerikanere og andre i lokalsamfunnene, sier han.

Sterk identitetsmarkør

Rydland, som nå er prosjektleder i Utenriksdepartementet, forteller at Minnekirken var en levende kirke med stort engasjement og bred kontaktflate mot det norske miljøet i Chicago da han jobbet der.

– Kirken ble brukt både til barne­dåp, bryllup, begravelser og i forbindelse med 17. mai, i tillegg til vanlige gudstjenester, sier Rydland.

LES OGSÅ: Tror pessimistene tar feil

Han syntes det var spesielt å være norsk prest i USA.

– Forholdet mellom forsamlingen og kirken er veldig ­inderlig. Det er i dag nesten ingen nordmenn som bor området av ­Chicago der kirken er, men fordi identiteten og tilknytningen til kirken er så sterk, er det mange som reiser inn dit fra forstedene for å være med på gudstjenestene. Men det har nok blitt færre som deltar i menigheten enn da jeg var der, og det er en del av en generell utvikling som en ser overalt, sier Rydland.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Viktig

– Kirken var veldig viktig for den første generasjonen innvandrere. Barna deres hadde fortsatt et forhold til den og deltok ved høytidelige generasjoner, mens tilknytningen i tredje ledd er ganske svak.

Rydland sier Minnekirken i hans tid innførte regelmessige gudstjenester også på engelsk for å gjøre den mer relevant for lokalbefolkningen.

– Debatten om hva slags kirke Minnekirken skal være har pågått i 25 år. Kirken står og faller på at mennesker ønsker å gå der. Skal den nå ut til nye mennesker, må den være relevant også for andre i Chicago som ikke har norsk som morsmål, sier han.

Historiker Sverre Mørkhagen har skrevet flere bøker om den norske utvandringen til USA og sier antall norsk kirker i landet nådde toppunktet for rundt hundre år siden.

– I 1910 var det rundt 2.000 norske kirker i USA, og det store flertallet av disse var norskspråklige. De var spredt over hele USA, men konsentrasjonen var i Midtvesten. Til sammenligning var det bare halvparten så mange kirker i hele Norge på samme tid, sier han.

LES OGSÅ: Stadig færre rundt grøtfatet

17. mai på retur

Mørk­hagen sier at samholdet i de norsk­amerikanske miljøene er nedad­gående og at også 17. mai-feiringene er på retur over hele landet, med unntak av i Seattle, som er den siste byen i USA som opplevde norsk masseinnvandring.

– Jeg tror kirken i Chicago er mest utsatt av to siste kirken, fordi det ikke er mye igjen av det norskspråklige miljøet der. I Minneapolis er miljøet sterkere, så der kommer det nok til å fortsette ennå en stund, sier han og legger til:

– Jeg besøkte kirken i Chicago­ i 2010. Den var forholdsvis ubetjent da og manglet prest. De hadde noen gudstjenester, men jeg hadde på følelsen at de like godt kunne vært holdt på ­engelsk som norsk.