– Jeg tror det er relativt begrenset hvor lenge de siste to norske kirkene i USA vil kunne overleve som norskspråklige kirker med gudstjenester på norsk, sier Inge Herman Rydland.
Han var prestevikar i den ene av de to kirkene, Minnekirken i Chicago, mens han studerte til doktorgrad i USA i tidlig på 90-tallet. Rydland mener at både hans gamle forsamling og den andre menigheten, Mindekirken i Minneapolis, nærmer seg et veiskille.
– Hvor lenge de kommer til å overleve som «norske» kirker vil komme an på hvordan de takler omstillingsprosessen og klarer å gjøre seg relevant for nye generasjoner norskamerikanere og andre i lokalsamfunnene, sier han.
Sterk identitetsmarkør
Rydland, som nå er prosjektleder i Utenriksdepartementet, forteller at Minnekirken var en levende kirke med stort engasjement og bred kontaktflate mot det norske miljøet i Chicago da han jobbet der.
– Kirken ble brukt både til barnedåp, bryllup, begravelser og i forbindelse med 17. mai, i tillegg til vanlige gudstjenester, sier Rydland.
LES OGSÅ: Tror pessimistene tar feil
Han syntes det var spesielt å være norsk prest i USA.
– Forholdet mellom forsamlingen og kirken er veldig inderlig. Det er i dag nesten ingen nordmenn som bor området av Chicago der kirken er, men fordi identiteten og tilknytningen til kirken er så sterk, er det mange som reiser inn dit fra forstedene for å være med på gudstjenestene. Men det har nok blitt færre som deltar i menigheten enn da jeg var der, og det er en del av en generell utvikling som en ser overalt, sier Rydland.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Viktig
– Kirken var veldig viktig for den første generasjonen innvandrere. Barna deres hadde fortsatt et forhold til den og deltok ved høytidelige generasjoner, mens tilknytningen i tredje ledd er ganske svak.
Rydland sier Minnekirken i hans tid innførte regelmessige gudstjenester også på engelsk for å gjøre den mer relevant for lokalbefolkningen.
– Debatten om hva slags kirke Minnekirken skal være har pågått i 25 år. Kirken står og faller på at mennesker ønsker å gå der. Skal den nå ut til nye mennesker, må den være relevant også for andre i Chicago som ikke har norsk som morsmål, sier han.
Historiker Sverre Mørkhagen har skrevet flere bøker om den norske utvandringen til USA og sier antall norsk kirker i landet nådde toppunktet for rundt hundre år siden.
– I 1910 var det rundt 2.000 norske kirker i USA, og det store flertallet av disse var norskspråklige. De var spredt over hele USA, men konsentrasjonen var i Midtvesten. Til sammenligning var det bare halvparten så mange kirker i hele Norge på samme tid, sier han.
LES OGSÅ: Stadig færre rundt grøtfatet
17. mai på retur
Mørkhagen sier at samholdet i de norskamerikanske miljøene er nedadgående og at også 17. mai-feiringene er på retur over hele landet, med unntak av i Seattle, som er den siste byen i USA som opplevde norsk masseinnvandring.
– Jeg tror kirken i Chicago er mest utsatt av to siste kirken, fordi det ikke er mye igjen av det norskspråklige miljøet der. I Minneapolis er miljøet sterkere, så der kommer det nok til å fortsette ennå en stund, sier han og legger til:
– Jeg besøkte kirken i Chicago i 2010. Den var forholdsvis ubetjent da og manglet prest. De hadde noen gudstjenester, men jeg hadde på følelsen at de like godt kunne vært holdt på engelsk som norsk.