– Svekker vernet av utenlandske barn

– Muligheten for å plassere barn i fosterhjem i andre land, svekker vernet av utenlandske barn i Norge.

Det mener Torunn Hauen Aks, styreleder i Norsk Fosterhjemsforening.

1. juli i år sluttet Norge seg til Haagkonvensjonen av 1996 for å styrke samarbeidet­ med ­andre land i foreldretvister, barne­vernssaker og barnebort-­føringssaker. Som Vårt Land har skrevet tidligere, gir dette også muligheten for å plassere barn med tilknytning til andre land i fosterhjem der.

Lage avtale

– Flere­ og flere barn i Norge har tilknytning til andre land. Og de siste årene har vi sett mange konfliktfylte barnevernssaker. Disse endringene vil lette ­behandlingen av slike saker, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) da lovendringene trådde i kraft.

LES OGSÅ: Derfor får norsk-rumensk par barna tilbake

Andre land tilsluttet konvensjonen må godta vedtak som er gjort i for eksempel Norge, men Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) opplyser at det vil være norsk barnevern som skal vurdere og avgjøre om en plassering hos den aktuelle familien i utlandet er til barnets beste.

Hvordan informasjonen om den aktuelle familien skal innhentes er uklart, men etter det Vårt Land kjenner til vil dette hentes fra det andre landets barnevernsmyndigheter. Deretter skal det inngås en avtale mellom landene om tilsyn, oppfølging og kostnadsfordeling.

Omdømmeproblemet

Hauen Aks i Fosterhjemsforeningen ­mener barnevernets frynsete omdømme i mange østeuropeiske land kan gjøre kvalitetssikring av fosterhjemmene til en ekstra stor utfordring. Hun har flere ganger deltatt på verdenskonferanser om barnevern og møtt fosterforeldre fra hele verden.

– Ting som kan resultere i omsorgsovertakelse i Norge, vil i enkelte tilfeller være lovlig eller godtatt i andre land. For eksempel oppdragervold. Hvordan skal man sikre at barn ikke blir utsatt for det samme i utlandet som de har opplevd i Norge?

LES OGSÅ: Advarer foreldre mot å bytte SFO med koranskole

Solveig Horne har tidligere sagt til Vårt Land at hun ikke tror dette vil være et problem, da de fleste land i verden er tilsluttet barnekonvensjonen.

– I mange land, også i Europa, får det ikke konsekvenser om du bryter barnekonvensjonen, sier Hauen Aks, og viser til at norsk barnevern ofte oppfattes som strengt i utlandet.

Storpolitikk

– Det er ikke mulig å kvalitetssikre fosterhjem i utlandet, sier barnevernssjef i Stavanger, Gunnar Toresen.

– Men i vår globaliserte verden er vi nødt til å ha noen mekanismer for å kunne løse slike saker uten at det skal bli storpolitikk ut av det.

I 2012 sto han midt i en vanskelig barnevernssak med tilknytning til India. Saken fikk mye oppmerksomhet i India og ble løftet til høyt politisk nivå. Resultatet ble en fremforhandlet løsning hvor de to barna ble plassert hos slektninger der, med samtykke fra foreldrene. I etterkant skal det ha oppstått strid mellom foreldrene og slektningene i India, og Toresen er usikker på om løsningen de jobbet fram har vært til det beste for barna eller ikke.

LES KOMMENTAREN: «Barnevernet er der for å hjelpe, ikke ødelegge familier»

Samtidig er altså barnevernssjefen positiv til Haagkonvensjonen, og tror det vil lette arbeidet i slike saker betraktelig. Han tror det i mange tilfeller vil være bedre for barn å bli sendt til utlandet, enn å bli plassert i en norsk familie med en helt annen kultur enn de kjenner fra før.

Han mener derfor det er helt riktig at Norge gir fra seg kontrollen i enkelte saker, og sier vi må stole på at andre også kan vite hva som er til barnas beste.

Uggen følelse

– Det er helt sikkert mange barnevernsarbeidere i Norge som er skeptiske til å sende barn til utlandet. Men det er noe uggent ved å tro at vårt barnevern er bedre enn alle andres. Vi kan ikke være verdens barnevernspoliti, sier han.