Verden

Suu Kyi under hardt press etter overgrep mot muslimer

Fem måneder etter at hun kom til makten, er Aung San Suu Kyi under hardt internasjonalt press.

Denne uken offentliggjorde Human Right Watch satellittbilder som viser at minst tre landsbyer befolket av rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine er brent ned. Regjeringssoldater anklages også for drap og voldtekter.

FN har bedt om en gransking av anklagene om at over 15.000 mennesker er fordrevet siden militæret tok kontroll over et område nær grensen til Bangladesh for tre uker siden. Også USAs utenriksdepartement uttrykte for få dager siden stor uro over utviklingen etter at flere hjelpeorganisasjoner og menneskerettsgrupper har slått alarm.

Utplasseringen av soldatene skjedde etter at ni politifolk ble drept ved en grensepost 9. oktober. Ingen er pågrepet etter angrepet, og en tidligere ukjent islamistisk gruppe har tatt ansvar for drapene. Myanmarske myndigheter har meldt at hundrevis av rohingyaer deltok i angrepet under ledelse av Taliban-trente jihadister.

LES OGSÅ: Kvinnelige politikere trakasseres

Avviser kritikk

Myanmarske tjenestemenn avviser anklagene om at militæret står bak overgrep, og en talsmann for presidentens kontor inviterte fredag i forrige uke FN-representanter til Maungdaw i Rakhine slik at de selv kan undersøke situasjonen.

Det skjedde etter at hjelpeorganisasjoner og journalister er blitt nektet adgang til området i to-tre uker og hjelpesendinger er blitt stanset av militæret.

Rohingyane regnes offisielt ikke som en av Myanmars over 130 folkegrupper, og mange myanmarere mener at det stort sett dreier seg om ulovlige innvandrere fra Bangladesh.

Etter voldsomme sammenstøt mellom lokale buddhister og rohingyaer i 2012, ble over 100.000 mennesker fra folkegruppen fordrevet og innkvartert i strengt bevoktede leire.

Sammenstøtene skjedde i en periode der en nasjonalistisk buddhistmunk også egget til strid mellom buddhister og muslimer andre steder i landet.

LES OGSÅ: Frykter ny voldsspiral mellom buddhister og muslimer

Lite makt over militæret

Da Suu Kyis parti vant valget i Myanmar i fjor høst, og fredsprisvinneren ble landets reelle leder noen måneder senere, nøt landet noen uker med fred og optimisme. Men kvinnen som i mange år var selve symbolet på kampen for demokrati i det juntastyrte landet, synes svak når det gjelder å slå ned på militærets overgrep.

– Problemet er at regjeringen ikke synes å ha noen kontroll over militæret, mener Chris Lewa, leder for Arakan Project, som jobber for rohingyaenes rettigheter.

USAs ambassade i Yangon ber Myanmars utenriksdepartement etterforske anklagene og sikre at hjelpeorganisasjoner kommer inn i området. Ifølge en talsmann har ambassaden bedt myanmarske myndigheter om å være åpne og respektere menneskerettighetene til alle landets innbyggere.

Også FN spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar, Yanghee Lee, har reagert sterkt etter meldinger om tortur, summariske henrettelser, vilkårlige pågripelser og ødeleggelse av moskeer og boliger. Hun mener at omfattende menneskerettighetsbrudd truer landets demokratiske utvikling.

LES VERDIDEBATT: Tør Suu Kyi å ta direkte oppgjør med religiøs nasjonalisme?

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden