Studenter bekymret for samboer-nekt

– Ordinasjonsnekt er et sterkt maktmiddel, derfor blir jeg så provosert av biskopene. Hvis jeg opplever kjærligheten nå, så kan det koste meg jobben, sier Margrete Kvalbein.

Hun er en av 30 prestestudenter som har skrevet under et ­debattinnlegg i dagens Vårt Land. I innlegget advarer de mot signalene som biskopene sender til dem som utdanner seg til å bli prester. «Vi syns det er trist at samboerskap fremstilles som noe uønsket. Vi tror ekteskapet er den beste formen for samliv, men at samboerskap kan være et godt steg mot ekteskapet», skriver de.

I Bispemøtet tidligere denne måneden drøftet biskopene hvilke­ krav de skulle stille til ­presters samliv. Konklusjon: Et samstemt bispemøte vil ikke ­ordinere prestestudenter som er samboere. Allerede ordinerte prester som velger samboerskap, kan bli kalt inn på teppet.

LES OGSÅ: Biskopene sier nei til samboende prester

Tar på alvor

Kvalbein er tilknyttet Menighetsfakultetet og Kirkelig Utdanningssenter i Nord. Hun mener mange i studentgenerasjonen har erfaring med skilsmisser og brutte relasjoner fra foreldregenerasjonen og derfor ikke ønsker å gå inn i et ekteskap før man er sikker.

– Det er nok av eksempler på «gift tidlig, skilt tidlig». At man venter med ekteskapet viser jo at man tar det på alvor. Man vil bli voksen og sikker før man lover evig troskap, sier hun.

Kvalbein har ingen kjæreste nå, men siden hun er skilt, føler hun likevel at biskopenes uttal­else rammer hennes liv.

– Det er kanskje irrasjonelt, men jeg føler meg som annenrangs, siden jeg ikke passer inn i A4-boksen, sier hun.

Kvalbein ramser opp en rekke forskjellige grunner til at hennes medstudenter velger å flytte sammen med kjæresten uten å gifte seg: Dele på utgifter, ønsket om mer tid sammen, forventninger til stort bryllup fra familien, ikke-kristen kjæreste.

LES OGSÅ: Ut mot biskopenes dyneløfting

På teppet

Christine Josephine Andreassen, teologistudent ved Menighetsfakultetet, er initiativ­taker til oppropet. Hun er selv samboer, men har planer om å gifte seg før endt utdannelse.

– Biskopenes uttalelse går på meg personlig, men det handler også om alle de andre teologi­studentene som skammer seg over å være i et samboerforhold og risikerer å bli kalt inn på ­biskopens teppe. Det er problematisk at mange teologi­studenter føler seg mindre kvali­fiserte til å bli prester fordi de er samboere, sier hun

Andreassen, som akkurat nå er i praksis i Bodø, forteller at hun kjenner til flere som er kalt inn på teppet fordi de har vært samboere.

– Dette er såre saker som ikke har nådd media, sier hun.

– Hvordan kan man som prest fremheve ekteskapet samtidig som man er samboer?

– Jeg mener absolutt at ekteskapet er vakkert og Guds gode ordning, men vi ønsker ikke å bli presset til ekteskap. Hvis ekteskapet blir noe man haster inn i, eller føler seg tvunget til, er man heller ikke et godt forbilde.

Ifølge Andreassen har det vært ulikt hvordan biskopene har forholdt seg til prestestudenter som er samboere.

– Jeg kjenner flere som har blitt ordinert som er samboere og har fått beskjed om å gifte seg siden, sier hun.

LES OGSÅ: Skole lurt i pengeinnsamling

Tannkost

Jens Bjelland Grønvold, kapellan ved Sjømannskirken i London, tok i helgen et oppgjør med biskopenes syn på samboerskap på Facebook-siden sin.

«Så flytter jeg som single til London. Møter en super jente. Så må jeg fortelle henne: Vi kan ikke bo sammen. Og da begynner det: Vi må ha to folkeregistrerte adresser. To postadresser. Så tar hun med en genser og tannbørsten sin over når hun overnatter en gang. Får jeg sparken nå? En genser til: Nå lever vi farlig!»

I Sjømannskirken må Grønvold forholde seg til et dokument med «Vilkår for ansettelse» der det står at samboere ikke kan jobbe i organisasjonen.

– Uten dette ville vi vært samboere for lengst, sier Grønvold.

I stedet har han og kjæresten hver sin adresse.

– Offisielt bor vi ikke sammen, men kjæresten sover ofte over hos meg. Jeg mener at dokumentet i Sjømannskirken som sier at prester ikke kan være samboere, blir et skinndokument, fordi man ikke klarer å ta innover seg hvordan virkeligheten er.

Forbilder

– Hvordan ser du på at biskopenes preses har understreket betydningen av at presten er et forbilde, og derfor gifter seg?

– Jeg tenker at det viktige her ikke nødvendigvis er rammen­ for prestens samliv, men at presten oppfører seg ordentlig. Vi har i flere år etterlyst at samlivssamtalen i Den norske kirke må legge mer vekt på innholdet i menneskers samliv enn ensidig å legge vekt på rammene, sier Grønvold som i juni starter i ny jobb i KFUK-KFUM.

LES OGSÅ: Mener misjonen la grunnlaget for demokrati

Skuffet

Verken leder eller nestleder i Presteforeningen, Martin Enstad og Anna Grønvik, ønsker å uttale seg om ­biskopenes vedtak nå.

Leder i Fagforbundet Teo-
logene, Stig Jørund B. Andersen, sier at han ikke har mottatt 
noen reaksjoner på biskopenes vedtak, annet enn skuffelse over at de ikke har beveget seg.

– Jeg hadde trodd og håpet at biskopene skulle tatt opp saken på nytt. Når de bare bekrefter en 20 år gammel uttalelse, er det skuffende, sier Andersen.

LES OGSÅ: Melchiors metode for fred i Midtøsten

– Samliv ikke 
privatsak

Sam­livet angår hele samfunnet, mener biskopene.

«Bispemøtet vil uttrykke den klare forventning til alle kirkens ansatte og ledere at de for egen del velger ekteskapet som ramme om sitt eget samliv. Medarbeidere i kirken må ikke med sitt liv vitne mot ekte­kapet som Guds gode ordning. Det er ikke forenlig med de krav kirken stiller til sine ansatte å etablere seg i samlivsforhold utenom et ordnet ekteskap.»

Slik konkluderte bispemøtet om samboerskap i 1995. Nylig drøftet biskopene igjen presters samliv. Da ble de enige om at de fortsatt stiller seg bak den 22 år gamle uttalelsen, som blant annet lyder:

«Vi ønsker å holde fram ekte­skapet som den beste­ samlivsform for vår tid, til tross for alle signaler om at ekteskapet er på vikende front. Dette gjør vi fordi Guds ord sier om ekteskapet at det er hellig og ukrenkelig. Men vi gjør det også fordi vi er overbevist om at ekteskapet er den samlivsform som er best egnet­ til å gi kjærligheten rom, i gode og i onde dager. (...)

I tidens mange samlivs­havarier ligger enda en begrun­nelse for oss til å tale ekteskapets sak i dag. (...) ­Ethvert samlivsbrudd skaper tapere, enten det er et ekteskap eller et samboerskap som opphører. Nettopp i en slik konfliktfylt situasjon ­vises noe av ekteskapets styrke,­ fordi ekteskapet så sterkt tar sikte på å beskytte den svake part, også ved et samlivsbrudd. Ofte vil den svake part være kvinnen. Alltid vil det være barna … Også samboerskapet kan gis en kontraktmessig utforming … men slike kontrakter gir ikke den beskyttelse som ekteskapsloven gir …

Samlivet mellom mann og kvinne er ikke bare noe som angår de to, men hele samfunnet … Vår måte å ordne vårt eget samliv på, har betydning for andre mennesker, ikke minst unge mennesker, som ser hen til vårt samlivsvalg og lar seg påvirke av det».