Strømmer til tysk kirke for å konvertere

Pastor Gottfried Martens i den internasjonale Evangelisch-Lutherische Dreieinigkeits-Gemeinde i Berlin opplever en eventyrlig vekst av medlemmer. I hovedsak skyldes det flyktningstrømmen til Europa.

På to har Treenighetskirken (norsk oversettelse) vokst fra 150 til 600 medlemmer. De aller fleste kommer fra Iran og Afghanistan og søker asyl.

– En del konverterer av strategiske hensyn

Associated Press (Ap) har besøkt menigheten og forteller blant annet om den muslimske konvertitten Mohammed Ali Zonoobi fra Iran som nå heter Martin Zonoobi etter å ha blitt døpt av pastor Martens.

– Mange blir grepet av det kristne budskapet og det forandrer livene deres, sier Gottfried Martens til Ap.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Pastoren erkjenner at noen konverterer av strategiske hensyn for å øke sjansene for å få opphold. Han estimerer at om lag 10 prosent ikke kommer tilbake til menigheten etter konvertering.

– Jeg vet at en del kommer hit fordi de har håp om å få asyl. Jeg inviterer alle inn i kirken fordi jeg vet at ingen vil forlate oss uforandret.

Mye diskutert i Norge

De siste årene har Vårt Land skrevet mye om norske utlendingsmyndigheters behandling av konvertitter, hovedsaklig fra Iran og Afghanistan. Bekvemmelighetskonvertitter er begrepet som blir brukt om personer som hevder de har blitt kristne for å styrke sitt asylgrunnlag og som utlendingsmyndighetene ikke innvilger opphold.

LES OGSÅ: UDI ber folk bosette asylsøkere som venter

Et av de mest omtalte tilfellene i år, er den afghanske asylsøkeren Reza som tapte i retten mot Utlendingsnemnda (UNE) da han gikk til sak for å få bli i Norge. Den unge afghaneren engasjerte seg sterkt i menighetslivet der han bodde mens han bodde i Norge, og både soknepresten og biskopen gikk god for hans konvertering. Oslo tingrett mente imidlertid at konverteringen ikke var reell.

– Dette kommer til å eskalere

Arild Humlen, leder av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, har jobbet med konvertittematikken i mange år. Han tror også Norge vil oppleve en eskalering i antall flyktningkonvertitter.

– Religionskonflikter utgjør ofte svært mye av bakgrunnen for at mange flykter fra Midtøsten og en del afrikanske land. Jeg tror mange vil begynne å stille spørsmål ved et trosgrunnlag som kan tillate overgrep som finner sted i et påstått religiøst perspektiv, sier Humlen.

– Kirken må ta stilling underveis

– Hva slags anbefaling vil du gi kirkelige ledere som blir oppsøkt av flyktninger og ønsker å konvertere?

– Kirkene må ta i mot de som kommer og ber om å få forkynt det kristne budskapet. Kirken har en åpen holdning til dette, og de fleste trossamfunn vil stille seg på samme linje.

LES OGSÅ: – Ikke dytt dine gode gjerninger opp i ansiktet på andre

Humlen har ikke tro på at kirken bør eller har grunn til å reagere med å stenge visse grupperinger ute.

– De kan ikke gjøre det kun fordi de er redde for at noen har et fordekt oppholdsbehov. Det er noe man må ta stilling underveis og når man blir kjent med en person.

– Bør ha personlige forhandlingsmøter

Utfordringen ligger, ifølge Humlen, i størst grad hos utlendingsmyndighetene og i kravene til hvilke bevis som skal kreves for å skille reelle konvertitter fra bekvemmelighetskonvertitter.

– Utlendingsmyndighetene må benytte muligheten de har til å ha personlige forhandlingsmøter. Da kan de finne ut om en konvertering er reell og om vedkommende risikerer forfølgelse ved retur. Det er den eneste måten en forsvarlig avgjørelse kan fattes.

LES OGSÅ: UDI sier nei til religiøse mottak

Å avgjøre om en person er konvertitt eller ikke kun på bakgrunn av skriftlige brev eller støtteerklæringer er ikke forsvarlig, mener Humlen.

– Jeg vil anbefale myndighetene i stor grad å basere seg på et system der parten får forklare seg omkring sin konvertering. Så må det stilles spørsmål angående konverteringsgrunnlaget.

– De fleste konverterer for opphold

Den iranske konvertitten Vesam Heydari fikk avslag på sin asylsøknad i Norge i januar og ble kastet ut av landet i juli. Norske myndigheter trodde på konverteringen hans, men mente at det ville være trygt for han å returnere til hjemlandet. Nå søker han asyl i Tyskland og er en del av menigheten til Gottfried Martens.

Heydari er kritisk til mange av de andre iranske konvertittene, som han mener gjør det vanskelig for «ekte, forfulgte kristne» å få opphold.

– De fleste iranerne her konverterer ikke på grunn av tro. De ønsker bare å få bli i landet, sier han til Ap.

LES OGSÅ: Regjeringen vil ta initiativ til giverlandskonferanse for Syria

I Treenighetskirken kan man bli døpt dersom man deltar på et tremåneders kurs i grunnleggende kristen tro. Pastor Martens hjelper også flyktninger med å skrive asylsøknader. På menighetens nettsider reklameres det med at de arbeider spesielt blant flyktninger fra Afghanistan og Iran. Undervisning kan man få på både farsi og dari.

– Per nå har vi 80 flyktninger som venter på dåp, sier Martens til Ap.

Treenighetskirken i Berlin er ikke den eneste menigheten som opplever vekst og tilstrømming av flyktninger. Ap skriver at lutherske kirker i byer som Hannover og i Rhineland melder om at iranere og afghanere oppsøker kirker og konverterer.

LES FLERE KONVERTITTSAKER HER