Strides om konvertittenes situasjon

– Vi pålegger ikke ingen å skjule sin tro, sier Lars Erik Andersen, seksjonsleder i Utlendingsnemnda (UNE).

Han uttalte dette til Vårt Land for to uker siden og slo fast at konvertitter ikke skal trenge å skjule sin tro i hjemlandet sitt, dersom de ikke får innvilget asyl i Norge.

I et debattinnlegg i Aftenposten tirsdag denne uken gjentar han argumentet. Debattinnlegget var et svar til biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, som noen uker tidligere hadde hevdet det motsatte.

LES OGSÅ: Utenriksministeren talte konvertittenes sak

Virkelighetsoppfatning

– Å samles i mindre grupper for å lese og diskutere Bibelen, er i all hovedsak uproblematisk, sier Lars Erik Andersen i UNE.

Andersen forteller at det er et sterkt skille mellom det offentlige og private rom i Iran, og at det derfor er fullt mulig å utøve sin tro i mindre fellesskap.

– Er det ikke kriminelt å falle fra islam i Iran?

– Jo, men det får ikke konsekvenser uten videre. Man har jo fester i Iran, der man hører på vestlig musikk, drikker alkohol – det finnes til og med homsefester. Alle disse tingene er strengt forbudt, men så lenge man ikke gjør det på en måte som myndighetene blir nødt til å ta stilling til, slås det ikke hardt ned på, sier Andersen.

Halvor Nordhaug (bildet) er ikke enig i denne virkelighetsbeskrivelsen.

– Det stemmer ikke at det ikke er problematisk å oppsøke huskirker i Iran, sier biskopen.

LES OGSÅ: – UNE tenker religion på en privat og norsk måte

- Må ligge lavt

Han viser til en rapport fra det engelske Home Office, som har ansvar for innvandring og asyl i Storbritannia. I rapporten, som ble lagt frem i februar, står det at «medlemmer av evangeliske kirker og hus­kirker er under reell risiko for forfølgelse i Iran, og innvilget asyl er sannsynligvis passende». Nordhaug påpeker at Danmark også gjør en liknende vurdering.

– Både Storbritannia og Danmark har ekstremt restriktiv asylpolitikk, og det er derfor ikke noe grunn til å tro at Norge burde vurdere situasjonen i Iran noe strengere enn det disse landene gjør, sier Nordhaug.

Han er glad for at UNE fast­-slår prinsippet om at ingen skal måtte skjule sin tro, men mener de ikke følger opp i praksis.

– Jeg mener UNE undervurderer hvor ekstremt vanskelig
situasjonen kan være for konvertitter i Iran. Realiteten er at konvertitter som sendes tilbake til Iran, tvinges til å ligge lavt og
avstå fra å praktisere sin tro i samsvar med sin overbevisning hvis de vil unngå overgrep fra myndighetenes side, sier Nordhaug.

Trygg i sin sak

At Danmark og England vurderer sine saker annerledes, bekymrer ikke Andersen.

–Jeg er veldig trygg på at vedtakene våre er riktige. Vi baserer oss på et svært bredt kildegrunnlag fra Landinfo, med nesten alle tilgjengelige kilder.

– Hvorfor er du like trygg på deres vedtak, når Danmark og England faller ned på en annen konklusjon?

– Vi forholder oss til det norske regelverket og fatter våre vedtak uavhengig av hvordan vedtakene praktiseres i andre land. At land utvikler forskjellig praksis, er ikke uvanlig og er i seg selv ikke dramatisk.

LES OGSÅ: Får avslag først - konverterer etterpå

Vekting av kildene

Andersen åpner likevel for å se på hvordan Danmark og Storbritannia praktiserer sine regelverk.

– Det er interessant at disse vurderer dette annerledes enn oss. Samtidig det er sikkert mange land som har liknende praksis som oss, sier han.

Han mener noe av årsaken er at kilder ofte motstrider hverandre.

– Vi må vekte kildene. Forskjellige miljøer kan ha interesse av å få frem en skjev fremstilling av situasjonen i Iran. Denne vektingen gjøres forskjellig fra land til land, sier Andersen.