Strid om religionsforening

I forrige uke holdt den nyoppstartede foreningen European Academy of Religion (EuARe) sin første konferanse i Bologna, Italia. Formålet er å fremme samarbeid mellom forskere på tvers av alle fagområder relatert til religion.

– Dialog og forståelse er de rette svarene på religiøs ekstremisme. Behovet for å forstå og studere religioner er viktigere enn noen gang, sa Carlos Moedas i en tale i desember i fjor. Han er EUs kommissær for forskning, vitenskap og innovasjon.

LES OGSÅ: – Kvinners rettigheter svekkes av religion i Europa

Amerikansk kopi. Marius Timmann Mjaaland er professor ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og var til stede på konferansen sist uke.

– Hovedformålet er å skape en felles arena for vitenskapsfolk som forsker på religion på tvers av disipliner som teologi, juss, religionsvitenskap og historie, sier Mjaaland.

Han forteller at over 900 vitenskapsfolk var samlet på foreningens konferanse forrige uke. Forbildet er American Academy of Religion, som samler over 9.000 vitenskapsfolk hvert år.

– Religionsforskning kan gi en bedre forståelse av sammenhengen mellom religion og politikk, sier Mjaaland.

– Et eksempel er Frankrike. Der har de brukt mange midler for å styrke undervisningen i skolen om sekulære verdier, for å bekjempe ekstremisme. Men det kan oppleves som del av en ideologisk krigføring, og dermed ha motsatt effekt, forklarer han.

Han mener religionsforskning kan hjelpe politikere med å fatte klokere beslutninger.

LES OGSÅ: Gudstroen er sterk i tidligere østblokkland

Konkurranse. – Dette nye akademiet er unødvendig, sier Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er president for en annen europeisk forening for religionsvitere, European Association for the Study of Religion (EASR).

– Vi mener vår forening blir tilsidesatt. Vi opplever dette som en direkte konkurrent, sier Thomassen.

Et av argumentene for å starte opp en ny forening, er å samle forskere fra mange forskjellige fagområder. Thomassen er sikker på at dette er mulig innenfor deres forening.

– Vi er åpne for forskere fra alle fagområder, så lenge de studerer religion og har en vitenskapelig forankring. Vi setter en grense mot den konfesjonelt baserte teologien, sier han.

Med en ny forening er Thomassen forberedt på at konkurransen om politisk oppmerksomhet blir hard.

– Hvem skal representere religionsforskning i Europa? Dette vil det bli kamp om, sier han.

Thomassen er klar på at EASR ikke kommer til å gi seg.

– Vi er trygge på oss selv og bare vokser og vokser. Vi representerer religionsvitere fra over 25 land, og våre årlige konferanser har nå over 500 deltakere, sier han.

LES OGSÅ: – Kristendom knyttes til nasjonale verdier

Politisk innflytelse. – Hvis religionsforskere skal ha politisk innflytelse i EU, må de ha en forbindelse til kirken og teologien, sier Vidar Haanes, rektor ved Menighetsfakultetet i Oslo.

– Hvorfor må man det?

– Realpolitisk er religionen såpass viktig i flere av EU-landene, som Polen, Bulgaria og Romania. Disse landene ønsker at politikken skal forankres i Europas gamle, kristne kultur, sier Haanes.

Han forteller at dette har skapt konflikt med de mer sekulære, nordeuropeiske landene.

– Religionsvitenskapen i de nordeuropeiske landene er mer inneforstått med sekulær politikk, og er gjerne mer liberale, sier han.

Likevel har ikke Haanes tro på at EuARe vil kunne klare å konkurrere med sin amerikanske storebror.

– Vi er ikke imot initiativet, men satser heller på AAR, sier han.