Nyheter

«Streng og rettferdig» forstås ulikt

Politikerne er enige om en «streng og rettferdig» flyktningpolitikk. Men Sylo Taraku i Agenda mener den er langt fra rettferdig.

– Sett i et globalt perspektiv, er dagens politikk ikke rettferdig. Konsekvensen er at de som har penger og ressurser, som kan betale menneskesmuglere og klarer reisen, er de som får muligheten til å komme til Norge, sier Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter av boka Innvandringsrealisme.

Ulik begrepsforståelse

Nesten alle på Stortinget er enige om å føre det de kaller en «streng og rettferdig» asyl- og flyktningpolitikk, men hva som ligger i begrepet er mer uklart. På spørsmål fra Vårt Land på hva som menes med « streng og rettferdig», svarer partiene ulikt:

– Det skal ikke være lett å komme seg inn i Norge. Vi skal gjøre mye for at de som ikke har behov, ikke tar opp plassene til andre, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet.

– Arbeiderpartiet ønsker en streng, rettferdig og human asyl- og flyktningpolitikk. Det betyr først og fremst at alle som søker om asyl i Norge skal få dette dersom slik de har behov for beskyttelse, sier Rigmor Aasrud, fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i Kommunal- og forvaltningskomiteen i en e-post.

– Hva «streng» i begrepet «streng og rettferdig» betyr, er et definisjonsspørsmål. Skal vi først og fremst være strenge på hvor mange flyktninger vi tar inn, eller skal vi være strenge med å uttransportere de som ikke skal være her, spør Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre og medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Økning gjennom Syria-forlik

Sylo Taraku i Agenda mener begrepet «streng og rettferdig» er tvetydig.

– Det skal appellere til både de som ønsker en strengere politikk, og de som ønsker en mer liberal politikk. Det brukes enten man strammer inn eller løsner på reglene, sier han.

De siste tre årene har Norge tatt imot 3120 kvoteflyktninger årlig, som følge av et forlik i 2015 mellom Høyre, Ap, KrF, Venstre, Sp og MDG, der man vedtok å ta imot 8000 ekstra flyktninger fra Syria over tre år.

Tidligere har Norge normalt tatt imot 1120 kvoteflyktninger årlig. Dette er også tallet som er lagt inn i statsbudsjettet for 2018.

FN har ved flere anledninger bedt europeiske land ta en større del av byrden for flyktningkrisen, senest i september. Da ba FNs høykommissær for flyktninger om hjelp til å overføre 40.000 kvoteflyktninger fra Libya og andre land i regionen.

Ineffektiv ressursbruk

Taraku mener Norge bør fokusere på kvoteflyktninger istedenfor asylsøkere.

– Dagens politikk er ineffektiv ressursbruk. Jeg mener vi bør gå fra et asylbasert til et kvotebasert system. Dette vil også frigjøre ressurser til å ta inn flere kvoteflyktninger - uten at jeg vil gi noen tall på hvor mange, sier han.

Han mener dagens system også er urettferdig i en mer snever forstand.

– Man har noen som får avslag og reiser frivillig. Så er det andre som får avslag og ikke reiser frivillig, men som ofte får vedtaket omgjort etter hvert. Hvor rettferdig er det overfor de som reiste frivillig, spør Agenda-rådgiveren.

Kjenseth peker også på dette perspektivet.

– De som ikke skal være her, tar opp ressurser som vi kunne brukt på andre. Dersom de havner i den kriminelle verden, tar de opp politiressurser, for eksempel, sier Kjenseth. Men han er ikke enig i at det er tvetydig.

– Det er stor enighet på Stortinget om begrepet «streng og rettferdig», understreker stortingsrepresentanten. Kjenseth er imidlertid misfornøyd med forslaget om 1120 kvoteflyktninger i 2018.

– Venstre mener det er rom og kapasitet til å ta imot flere, noe kommunene også har uttrykt. Da bør vi bruke den kapasiteten, sier han.

Ungdommen vil øke

Onsdag uttalte lederne for tre borgerlige ungdomspartier, Unge Høyre, KrFU og Unge Venstre, at regjeringen bør tredoble antallet kvoteflyktninger Norge skal ta inn i 2018.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter