Strammer inn på familiegjenforening – møter massiv motstand

For et år siden var Asho Abulahi Hersis fire år lange ventetid over. Flyktningen fra Somalia fikk ja til å bli gjenforent med mann og åtte barn. I dag bor alle på Tynset.

De tre siste årene har det kommet nesten 40.000 menn, kvinner og barn til Norge som følge av at et familiemedlem er blitt innvilget asyl eller opphold.

Bare i fjor fikk 15.332 personer familieinnvandringstillatelser. Til sammenligning fikk 12.451 personer ja fra Utlendingsdirektoratet (UDI) på asylsøknadene.

Kutter søknadstid

Solberg-regjeringen, med innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i spissen, ønsker å gjøre nåløyet familiegjenforening mye trangere.

I dag må søknaden om gjenforening med familie fremmes innen ett år etter at opphold i Norge er innvilget — og søknaden må fremmes av de familiemedlemmene som vil til Norge, på en norsk utenriksstasjon, og flyktningen i Norge må betale et gebyr på 8.000 kroner før søknaden kan behandles.

Listhaug har nå kuttet fristen kraftig. Ned til tre måneder.

LES MER: Flyktningfamilier med norsk tilknytning skal forenes i utland

Fikser ikke penger

Innstrammingsforslaget i utlendingsforskriften ble sendt på høring 18. januar, med kort svarfrist, tre uker. Vårt Land har lest høringsvarene. Flere er svært kritiske til Listhaugs kraftige nedkorting av søknadsfristen.

Verdenssamfunnets fremste flyktningtalsmann, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), liker ikke det de leser i høringsforslaget. UNHCR sier den foreslåtte innstrammingen kan sende sårbare flyktningfamilier inn i en langvarig tilstand av usikkerhet og skille dem i lange perioder, «noe som hindrer raske og vellykkede integreringer» i Norge.

Høykommissæren mener forskriftsendringen kan være i strid med både internasjonale og regionale menneskerettigheter. De peker på både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs Barnekonvensjon.

Kraftig inngrep

Norges Røde Kors sier innstrammingen «samlet sett utgjør et uforholdsmessig inngrep i retten til privat- og familieliv».

– Flere holdepunkter tilsier at det ikke er forsvarlig å innføre en tremånedersfrist, skriver omsorgsdirektør Anne Biering.

Røde Kors trekker særlig fram søknadsgebyret, og sier det er «praktisk talt umulig» for flyktninger å skaffe tilveie 8.000 kroner det første halvåret etter at opphold er innvilget.

Organisasjonen påpeker også at «familiegjenforening er integreringsfremmende» og vil «motvirke at flyktningene faller utenfor samfunnet».

LES OGSÅ: Vi støtter selvsagt Listhaug i at hun har lov til å bære korset. Men vi støtter ikke hennes politikk.

Regulerer innvandring

Advokatforeningen sier «forslaget innebærer en klar innstramming» og mener Listhaug har ett tydelig mål:

– Formålet med lovforslaget antas å være å begrense innvandringen til Norge, skriver advokatleder Johan Hjort, og holder fram:

– Advokatforeningen er bekymret for at de restriktive forslagene — kombinert med en restriktiv praktisering som styres gjennom instrukser — i realiteten vil avskjære flyktninger rett til familiegjenforening.

Forvansker gjenforening

Den norske kirkes biskoper har ved flere anledninger kritisert asyl- og flyktningpolitikken til Solberg-regjeringen. I høringssvaret fra Kirkerådet og Mellomkirkelig råd avviser direktør Jens-Petter Johnsen og generalsekretær Berit Hagen Agøy forslaget:

– For oss fremstår det som om tremånedersfristen kan virke mot deler av sin hensikt og forvanske en snarlig familiegjenforening.

Familieliv avskåret

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) konkluderer med at mange «flyktninger i praksis avskjæres fra å utøve sin rett til familieliv».