Nyheter

Sterri ønsker «ateistisk religion»

Samfunnsdebattant Aksel Braanen Sterri har innsett at sekulære institusjoner ikke klarer å dekke alle behov. Han foreslår en statsstyrt samfunnsreligion.

– I det siste har jeg innsett at religionene fyller viktige funksjoner i folks liv, og at sekulære institusjoner ikke klarer å dekke disse behovene, sier Aksel Braanen Sterri.

Samfunnsdebattanten, som skapte furore da han sa at «mennesker med downs syndrom ikke lever fullverdige liv,» har tidligere skrevet at «religion er en parasitt på den verste delen av menneskehjernen.»

Nå har imidlertid pipen fått en annen lyd. I et innlegg i Dagbladet foreslår Sterri en «ateistisk religion» som gir mennesket en følelse av samhold og mening og hjelper dem i å være snille og greie med hverandre. Denne religionen skal låne elementer fra allerede eksisterende verdensreligioner, som fellesskap, ritualer og gode forbilder.

«Halvt komisk»

– En slik ideologisk ateisme kan være enormt problematisk, og gir assosiasjoner til statssystemer vi helst ikke vil assosiere oss med, sier professor i systematisk teologi på TF, Marius Timmann Mjaaland.

Han mener det er «en god grunn til at de fleste demokratiske stater er pluralistiske og religionsåpne, og ikke har en klar hverken religiøs eller ateistisk ideologi, sier professor i systematisk teologi».

– Sterris forslag er halvt komisk, halvt diabolsk, legger han til.

«Hjelpe oss i riktig retning»

Sterri skriver at mens institusjoner som markedet og politikken driver oss i «riktig retning» i den offentlige sfæren, mangler vi lignende mekanismer i privatlivet.

Derfor foreslår han en statlig, ideologisk ateisme som kan utvikle menneskeheten i riktig moralsk retning, og skape en form for meningsfullhet. I Dagbladet skriver Sterri om hvordan «det sårbare mennesket» trenger tilgivelse, fellesskap, og tilhørighet.

– Staten har blitt for redd for å si hva «det gode» er. Vi trenger en ateistisk religion, som dytter folk i riktig moralsk retning og gir dem støtte i eget liv, sier Sterri til Vårt Land.

– Det er flere ting myndighetene kan gjøre. Blant de minst kreative ville være å supplere kommersielle reklamer med oppslag som for eksempel ber deg om å besøke bestemoren din på sykehjemmet, eller hjelpe de fattigste, fortsetter han.

– Du har tidligere kritisert hvordan religion hindrer mennesker i å tenke selv. Har du mistet troen på det rasjonelle individ, og er ikke den ideologiske ateismen du beskriver et like sterkt opium for folket?

– Vi kommer ikke unna at hver enkelt av oss søker sannhet og å ta så gode valg som mulig, men dette vil være mye lettere hvis institusjoner dytter oss i riktig retning, svarer Sterri.

Han mener «det er ikke en så stor uenighet om hva «det gode» er at vi bør være redd for at myndighetene kan hjelpe til.»

– Hvis noen er uenige i at vi bør gjøre mer for de som har det verst, så har de kanskje godt av å bli ledet litt i riktig retning, fortsetter han.

Religion essensiell

Sterri fremstiller det som om religion skal fungere som et substitutt til institusjoner som markedet, politikken og demokratiet, mens disse i virkeligheten har vokst frem i konfrontasjon og dialog med religionene. Dette har jo oppstått i samfunn som har vært mer eller mindre religiøse, sier TFs Timmann Mjaaland.

Han poengterer at «lov og rett har vært sentrale elementer i jødisk, muslimsk og kristen trospraksis».

Kjedelig

Sterri er ikke den første til å foreslå en ateistisk religion. Mens revolusjonslederen Roberspierre under den franske revolusjon prøvde å innføre Fornuftens kult, ønsket filosofen Auguste Comte en positivistisk samfunnsreligion som fylte funksjonene religionen hadde i samfunnet.

– Problemet med disse samfunnsreligionene var at de rett og slett var ordentlig kjedelige, og at ingen trodde på dem, sier Timmann Mjaaland, som sier de derfor aldri klarte å engasjere.

– Disse religionene har hverken metafysikk eller mystikk, og er så åpenbart skapt av mennesker for en bestemt hensikt at de har blitt gjennomskuet som manipulasjon. Ingen vil la seg overbevise av en slik virkelighetsbeskrivelse av funksjonelle grunner, de vil rett og slett ikke holde det for sant, sier han.

– Vil religionen du beskriver være kjedelig, Sterri? Vil noen tro på den?

Man ser at buddhistiske teknikker har stor appell i verden i dag, og at psykedeliske stoffer brukes mer og mer i medisin og blant søkende mennesker.

Han tror man i en samfunnsreligion «vil kunne tenke seg bruk av slike lovende medikamenter i sammenheng med ritualer for å gi folk muligheten til å oppleve sterke og meningsfulle opplevelser.»

– Da snakker vi om en religion, som virkelig kan skape endring, sier Sterri.

Trenger tilgivelse

Han poengterer at en del religiøse elementer, som religiøse rom, musikk og fellesskapsfølelse, «vil kunne være tiltrekkende, også i en ateistisk religion».

– I det siste har jeg innsett at sekulære institusjoner ikke klarer å dekke alle behov i menneskers liv, forteller Sterri.

– Mennesket er sårbart, og trenger fellesskap, tilgivelse og tilhørighet, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter