Sterke reaksjoner mot presters helligdagstillegg

– Det spørs om partene i forhandlingene har sett konsekvensene av denne avtalen, sier stiftsdirektør i Nord-Hålogaland, Odd Stenersen.

Vårt Land har fått tilgang på referatene fra styringssamtalene mellom bispedømmene, Kirkerådet og Kulturdepartementet. I disse møtene, som ble holdt i løpet av våren, var den nye arbeidstidsavtalen for prestene et eget punkt. I et flertall av referatene uttrykte bispedømmene frustrasjon over at prestenes helligdag- og søndagstillegg koster for mye:

«Kan bidra til at høytidene sekulariseres» – Agder og Telemark

«Et paradoks at tjenester på søndag er truet» – Nord-Hålogaland

«Oppleves spesielt at kirken skal betale sine prester dyrt for tjenester på røde dager.» – Borg

«…røde dager og leir medfører for stor reduksjon i prestens arbeidstid.» – Oslo

«Avtalen må ikke vanskeliggjøre gudstjenester på søndager og helligdager.» – Sør-Hålogaland

«Grunnlagstenkningen er underlig – arbeid i helger og høytider er et premiss for prestetjenesten.» – Nidaros

Dobbelt betalt

Ifølge arbeidstidsavtalen får prestene 52 kroner ekstra per klokketime de jobber på en søndag og dobbel lønn eller avspasering hvis de jobber på bevegelige helligdager som påskedag, 17. mai eller pinse.

I Nord-Hålogaland har avtalen allerede ført til at man har vært nødt til å kutte ut gudstjenester, melder stiftsdirektør Odd Stenersen.

– Mitt inntrykk er at det har vært flere messefall det siste året.

Nord-Hålogaland har allerede et stramt budsjett, og er nødt til å la stillinger stå ledige en periode for å spare penger. De har også droppet å hente inn vikarer ved sykdom, noe som har ført til avlyste gudstjenester.

Stenersen opplyser at de «trenger flere millioner» i friske midler dersom de skal opprettholde den samme betjeningen de har hatt.

Sekularisering

I Agder og Telemark bispedømme har man foreløpig sluppet å kutte gudstjenester, men uttrykker likevel en sterk bekymring.

– Dersom kostnadene for gudstjenestene blir så høye at man reduserer tilbudet i høytidene, fører det til en sekularisering av høytidene, sier stiftsdirektør Tormod Stene Hansen.

Tilleggene prestene får tilsvarer det andre yrkesgrupper i staten får. Hansen mener dette får ekstra konsekvenser for Den norske kirke.

– For andre grupper er det normalt å ha fri på søndager og helligdager, dermed er dette en kostnad som sjelden utbetales. For kirken er feiring av høytidene noe av det viktigste man gjør og da er det grunn til å være bekymret for kostnadsutviklingen, sier han.

– Helt naturlig. Leder i Presteforeningen, Martin Enstad, synes ikke det er underlig at hans medlemmer får ekstra betalt for å jobbe på røde dager.

– Søndag- og helligdagstillegget for prester er ikke mer underlig enn at andre døgninstitusjoner gir det til sine ansatte. Tilleggene gjenspeiler at normalarbeidstid er hverdager og arbeid i helger og høytidsdager er en belastning som skal kompenseres, sier han.

Enstad påpeker også at er store forskjeller prestene imellom på hvor ofte de jobber på røde dager. Tilleggene gir derfor en rettferdig kompensasjon ut fra belastning.

– Hva synes du om at bispedømmene mener tillegget truer gudstjenestene?

– De må som alle andre prioritere oppgavene sine opp mot ressursene de har. Hvis arbeidsgiverne ønsker endringer, må de ta det opp i forhandlingene, sier han.

– Marginalt

Jan Rune Fagermoen, administrasjonsdirektør i Kirkerådet, mener bispedømmene svartmaler konsekvensen av de røde tilleggene.

– Bispedømmene mangler 50-60 millioner for å kunne opprettholde samme betjening som i 2015. I dette bildet er utgiftene knyttet til røde tillegg marginale. Jeg kan ikke skjønne at de skal få slike konsekvenser som bispedømmene skisserer, sier han

Internt i Den norske kirke har man samtaler om at gudstjenestene på 2. juledag, 2. påskedag og 2. pinsedag er under press, men Fargermoen mener det er en sammensatt problemstilling der økonomi bare er ett aspekt.

– De røde tilleggene er bare en del av dette igjen, sier Fagermoen som deltok i flere av styringssamtalene.

– Hvor mye koster dette tillegget Den norske kirke?

– Vi har foreløpig ikke regnet på det, men det blir en del av pakken når denne avtalen skal opp til forhandling til våren. Da skal vi også ta uttalelsene fra styringssamtalene og andre innspill med oss når vi leverer et ønske om forhandlingsresultat til KA som forhandler på våre vegne, sier han.

Avtalen der tilleggene kom inn ble forhandlet av staten. Den ble nylig reforhandlet og tilleggene ble videreført. Men ett viktig ord ble endret, ifølge Fagermoen.

– I den reforhandlede avtalen heter det ikke ubekvem arbeidstid. Vi ønsker å bygge en kultur der det ikke sees på som ubekvem arbeidstid å jobbe på søndager.