Stenger flere kirker i uka

– På slutten var det kanskje bare 12-15 personer som kom til gudstjenestene. De satt på stoler helt foran ved alteret og benkene ble ikke brukt. Det var åpenbart ikke forsvarlig drift å bruke en kirke med plass til 880 mennesker på denne måten, sier Collin Versteegh, leder for Skatehal Arnhem.

Seks år etter at St Jospehs kirke i Arnhem ble stengt, fikk Versteegh bruke bygningen til skatehall for ungdom. I stedet for salmemusikk fra orgelet runger rapmusikk ut fra høyttalerne. Benkene er kastet ut til fordel for ramper og railer som ungdom kan boltre seg på.

– Vi treffer fortsatt folk som har en tilknytning til kirken. Kanskje de ble viet her på 80-­tallet? De fleste er positive og glad for at bygningen blir brukt, sier sjefen for skaterne som har holdt til i kirken i seks år.

LES OGSÅ: Protestanter i Norge tror sterkere

Sekulært land

St Joseph kirke­ i Arnhem er ikke noe unntak. Tvert i mot er det regelen at kirker legges ned i Nederland. Den katolske kirke regner med at de kun vil ha igjen rundt 500 kirker i 2020. I 2013 var tallet 1.500. Det betyr at nesten to katolske kirker blir tatt ut av drift hver eneste uke.

Den protestantiske kirken opplever tilsvarende svikt. De anslår at de må stenge 700 kirker i løpet av få år.

Bakgrunnen for kirkeraset er at Nederland er et av verdens mest sekulariserte land. Antallet troende synker og det samme gjør andelen troende som bruker kirkene. Bare rundt 5 prosent av katolikkene i Nederland går ­regelmessig til kirken, ifølge Utrecht bispedømme.

LES OGSÅ: Til paradis med teknologi

Viktige bygg for lokalsamfunnet

I 2005 gikk det opp for Lillian Grootswagers at hennes lokale kirke skulle rives og erstattes med en fireetasjers boligblokk. Det fikk henne til å starte en underskriftskampanje for å bevare kirken. Hun søkte også hjelp på nasjonalt nivå.

Heldigvis for Grootswagers og den fjerdedelen av landsbyen som underskrev på bevaringsoppropet, ble kirken kjent bevaringsverdig og rivingen avlyst.

– Når en kirke stenger, er det trist for menigheten. Når en kirke rives, er det trist for hele landsbyen, sa Lilian Grootswagers til New York Times om prosessen.

Det er ikke alltid enkelt å finne ut hva de nedlagte kirkene skal brukes til. Lenge sto St. Josephkerk tom. Nå kan det se ut som om kirken endelig har fått en ny funksjon som helsesenter, melder lokalavisen. Andre kirker har blitt til bokhandler, boligkompleks, kontorlokaler, restauranter, sauna og spa, teater, museum og konsertlokaler.

Grootswagers er i dag engasjert i Future for Religious Heritage (FRH), et nettverk med medlemmer fra over 30 land, som arbeider for å redde kirker, synagoger og andre religiøse bygninger.

LES OGSÅ: For første gang er ordene «seksuell umoral» og «sex» med i en norsk bibel

Ikke sammenliknbart med Norge

En av intiativtakerne til FRH var Oddbjørn Sørmoen, fagdirektør i KAs avdeling for kirke og samfunn.

– Tallene fra Nederland er ­høye, men de er ikke overførbare til Norge. Der er det et langt større antall forskjellige kirkesamfunn, og ikke ett dominerende. Dette gjenspeiles i bygningsmassen. Det nærmeste vi kommer her er nedleggelsene av norske bedehus, sier han.

I Nederland finansierer kirkesamfunnene seg selv, så fall i gudstjenestebesøk og kollekt, merkes på budsjettene.

– Ville man hatt en tilsvarende nedleggingstakt i Norge om ikke det offentlige hadde finansiert Den norske kirke?

– Jeg tror ikke det. Norge er ikke like tett befolket som Nederland og har én stor majoritetskirke. Det gjør at den lokale identiteten er mye sterkere knyttet til det enkelte steds kirkebygg og kirkested, sier han.

– Vil lokalsamfunnene i Norge kunne klare å betale for kirkene uten offentlig hjelp?

– Historisk sett er det alltid lokalsamfunnene som har betalt for kirkene. Det gjør de nå også ved at deres skattepenger til kommunene brukes til å finansiere kirkebyggene, sier han.