Staten kvitter seg med presteskole – nå begynner dragkampen

Kan Den norske kirke akseptere at deres prester blir utdannet ved et livssynsnøytralt universitet der de som skal lære dem de praktiske prestefagene ikke trenger å være verken kirkemedlemmer, lutheranere eller kristne?

Kan Universitetet i Oslo verne om sin akademiske frihet og åpenhet for studenter uansett tro, og samtidig si ja til å overta ansvaret for presteutdanning for ett bestemt trossamfunn?

Dette er noen av mange dilemmaene som må løses når staten nå vil kvitte seg med Det praktisk-teologiske seminar (PTS).

LES OGSÅ: Unge lei av å være kirkens fremtid

Statskirkelig seminar siden 1848

Siden 1848 har dette vært et statskirkelig seminar med formålet «å føre teologiske kandidater fram til ordinasjon og prestetjeneste i Den norske kirke». PTS har, i motsetning til hva mange tror, ikke ligget inn under Universitetet i Oslo eller vært en del av Det teologiske fakultet (TF), men direkte knyttet til departementet.

Nå konstaterer Kulturdepartementet, i et høringsbrev som ble sendt ut denne uka, at det etter selvstendiggjøringen av Den norske kirke «ikke lenger er naturlig at staten er ansvarlig for en særskilt institusjon som Det praktisk-teologiske seminar».

Departementet konkluderer med anbefaling om at virksomheten ved Det praktisk-teologiske seminar (PTS) omgjøres ved at den blir en del av Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Virksomheten ved Kirkelig utdanningssenter i Nord (KUN), som hittil har vært en underavdeling av PTS, foreslås overført til Den norske kirke.

Nå er forslaget, og argumentasjonen for omleggingen, sendt ut på bred høring.

Hett tema etter kirkeforliket

Vårt Land vet at dette har vært et hett tema helt siden stat/kirke-forliket i Stortinget i 2008. Det er avholdt en rekke uformelle og formelle møter mellom ulike kirkelige instanser, ulike aktører ved Universitetet i Oslo og andre utdanningsinstitusjoner – og folk i Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Ett av alternativene som har vært vurdert, er opprettelse av et fristilt praktisk-teologisk seminar i regi av Den norske kirke. Et moment i denne sammenhengen har vært at «kirken selv» skulle beholde arvesølvet og få råderett over de 14-15 millionene som nå årlig bevilges til PTS og KUN.

Internt på Universitetet er det svært delte meninger om denne saken og om presteutdannelse i det hele tatt hører hjemme på et universitet i et land som ikke lenger holder seg med en statsreligion.

LES OGSÅ: Slaget om MF

Rektor vil ikke si noe nå

Vårt Land vet at topplederen ved Universitetet, rektor Ole Petter Pettersen, selv har engasjert seg i denne saken, og blant annet vært i møte med Bispemøtets preses om fremtiden for PTS.

Nå svarer rektoratet slik på Vårt Lands henvendelse om kommentar: «Ledelsen ved Universitetet i Oslo ser frem til å motta høringen, og ønsker ikke å kommentere den før den er lest.»

– Jeg tror dette er et godt forslag. Vi får med den foreslåtte løsningen mulighet til å levere kirkelig, praksisnær presteutdannelse på et høyt nivå, sier rektor Sivert Angel ved det praktisk-teologiske seminar.

– Jeg tenker at det for kirken har veldig stor verdi at man i fremtiden fortsetter å ha utdanning til kirkelig tjeneste ved Norges fremste akademiske institusjon, sier Angel.

– Må ha kirkelig ståsted

Halvor Nordhaug, Bispemøtets visepreses, mener «det er av avgjørende betydning at de som skal undervise fremtidige prester i praktisk prestetjeneste, har ståsted i Den norske kirke».

– Jeg kjenner ikke høringsdokumentet, men er godt kjent med diskusjonen. Den berører den praktiske teologis stilling i det totale teologistudiet. Det er ønskelig og naturlig at den praktiske teologi blir integrert i profesjonsstudiet til prestetjenesten, slik det i stadig sterkere grad skjer ved alle læresteder. Fra kirkens side er det i særdeleshet viktig at den delen som tradisjonelt kalles «praktikum» – det vil si undervisning knyttet til sjelesorg, liturgi og de andre praktisk-teologiske fagene, er forankret i Den norske kirkes selvforståelse som evangelisk-luthersk kirke.

– Hva betyr det?

– Det betyr blant annet at et tydelig flertall av lærerne som underviser i disse fagene, selv må tilhøre Den norske kirke. Det må være en naturlig forventning fra Den norske kirke.

– Krevende for Universitetet

– Kan Universitetet i Oslo godta noe slikt?

– Universitetet må selv avgjøre om man vil drive profesjonsutdanning rettet mot ett bestemt trossamfunn. Det er også Universitetet selv som må svare på om kirkens forventninger om kirketilhørighet blant flertallet av lærere i praktisk teologi, er forenlig med Universitetets selvforståelse. Jeg forstår at det kan være et krevende punkt, svarer Halvor Nordhaug.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kirkeloven som nå gjelder, stiller krav til ansatte ved PTS og KUN om medlemskap i Den norske kirke. Spørsmålet er om Universitet vil svelge et kirkelig krav om konfesjonell tilhørighet av praktikumslærere tilsatt ved Det teologiske fakultet i fremtiden.

– Universitetets ledelse har vært veldig positive til å ta ansvar for praktisk-teologisk utdanning. Jeg tror de vil strekke seg langt for fortsatt å kunne tilby en profesjonsutdanning i teologi. Når høringen er gjennomført regner jeg med at det må forhandles om hvordan Universitetet kan tilrettelegge dette, sier rektor Sivert Angel ved Det praktisk-teologiske seminar.

Kamp innad på universitetet

Det teologisk fakultet har alltid måttet kjempet innad på Universitetet for sin eksistensberettigelse.

For fem år siden behandlet Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo et forslag om å legge ned Det teologisk fakultet, fordi det «ut fra et vitenskapsrealistisk synspunkt er problematisk med en presteutdannelse ved universitetet», het det i forslaget som til slutt ble nedstemt. Men som førte til en omfattende debatt – som ennå ikke har stilnet.

– Ikke et universitets oppgave

I fjor vår uttalte for eksempel Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og nå forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til Universitas:

– Et moderne universitet skal legge til grunn en rasjonell tilnærming til virkeligheten og utdanne folk på bakgrunn av faktiske og rasjonelle kunnskaper. Universitetet skal ikke utdanne folk som skal drive med religiøse ritualer og fylle bestemte roller i en livssynssammenheng. Det er ikke et universitets oppgave i det 21. århundre, sa Gule.

Talsmenn for Det teologiske fakultet og Det praktisk teologiske seminar, har argumentert med at teologisk utdannelse har vært en viktig del av virksomheten ved Universitetet. Ja, Det teologiske fakultet var faktisk det første fakultetet da Universitetet i Oslo ble opprettet for mer enn 200 år siden.

LES OGSÅ: – Religion har vikeplikt

Flest prester fra MF

Men siden Menighetsfakultetet (MF) ble opprettet i 1907 på bakgrunn av striden om den såkalte liberale teologi, har MF vært hovedleverandøren av prester til Den norske kirke. De senere år har dessuten Misjonshøgskolen i Stavanger, som Det Norske Misjonsselskapet eier, produsert minst like mange utdannede prester som PTS.

I høringsdokumentet fra Kulturdepartementet heter det at det årlig uteksamineres ca. 50 studenter fra de fire lærestedene som tilbyr praktisk-teologisk utdanning: PTS, MF, Misjonshøgskolen og KUN.

Departementet skriver at det den siste tiden har vært 8-10 per år som har fullført avsluttet praktikum ved PTS. Tilsvarende tall ved Menighetsfakultetet er tre ganger så høyt.

Virksomheten ved PTS er bemannet med i underkant av åtte årsverk.