Stålsett positiv til preste-samboere

– Hva gjør deg til en god biskop for Oslo?

– Jeg tror jeg har personlige egenskaper og erfaringer både fra inn- og utland som det kan være god bruk for i bispedømmet. Jeg ledet Kirkens Bymisjon i sju år og er leder i Frivillighet Norge. Så jeg kjenner ­byens mange sider, og offentlig så vel som frivillig sektor.

– Din far var biskop i Oslo fra 1998 til 2005. På hvilken måte er han et ideal for deg?

– I alle sine roller, også som biskop, er han et ideal i måten å møte mennesker. Jeg har stor respekt for måten han tar stilling i vanskelige spørsmål, men også at han har endret posisjoner gjennom livet.

– I hvilke saker mener du ­kirken skal ha en tydelig stemme?

– I saker som handler om menneskers verd, om rettferdighet og barmhjertighet, i saker som handler om skaperverket, omgivelsene våre, ikke minst fattiges situasjon, flyktningers situasjon og situasjonen for barn og unge. Kort sagt, de som Jesus omtaler som «disse mine minste», som vi møter ham gjennom.

– Hvilken konkret sak vil du gi din stemme til?

– Inkludering. For meg er dette å skape åpne fellesskap ikke et slapt og resignert slagord. Det begynner med dem som har møtt mest utestengelse. Derfor er det diakonale perspektivet viktig for meg som en kirkelig grunntone.

Jeg vil hente fram sanger og tolkninger av Bibelen som springer ut av fattige og kjempende menneskers trosuttrykk.

– En ferdig utdannet teolog er samboer og vil at du skal vigsle han/henne – hva gjør du?

– Jeg inviterer til ordinasjonssamtale hvor dette temaet også er med. Avhengig av samtalen vil jeg ta en avgjørelse. Jeg vil ­ellers ha en ny diskusjon i kirken om krav til presters samliv. Jeg ­mener det ikke bør stilles særkrav til prester på dette området. Jeg er med andre ord åpen for å ordinere samboende prester.

– Vil du vie likekjønnede?

– Ja

– En prest nekter å ha tilsyn av deg på grunn av ditt standpunkt om likekjønnet vigsel – hva gjør du?

– Jeg vil høre prestens begrunnelse og synspunkter. Jeg mener det ikke er klokt med alternative former for tilsyn. Jeg er ikke for valgmenigheter som unndrar seg biskopens tilsyn og dermed enheten som ligger i tilsynet. Kirke­møtets vedtak om to vigselsliturgier gir rom for ulike syn og understreker enheten i kirken.

– Hvem og hva har betydd mest for deg personlig i din vei til bevisst kristen tro?

– Familien min har betydd mye, men også venner og teologiske studier. I voksen alder har jeg opplevd hvordan kristen tro er praktisert i andre deler av verden, ført og fremst i Latin-Amerika, i arbeidet for Kirkens Nødhjelp. Det har forsterket og fordypet min personlige tro. Den ble ytterligere forsterket i møte med menneskesynet og gudstroen som Kirkens Bymisjon uttrykker.

– En prest blir anklaget for grenseoverskridende atferd mot en konfirmant – hva gjør du?

– Vi må få klarhet i hva som faktisk har skjedd. Det er viktig å ivareta konfirmanten først og fremst, men også familien og den ansatte. Dette er svært vanskelige saker. Om det har skjedd overgrep, er det brudd både på norsk lov og kirkens etiske retningslinjer, og må tas på største alvor.

– Hva vil du gjøre for at flere vil søke til kirken igjen?

– Jeg vil synliggjøre det flotte mangfoldet som vi har i kirken, alle tilbudene vi har, alle menneskene. I mange kretser er man ikke klar over hva som gjøres i menighetene hele tiden, fra barne­sang til eldretreff, til konserter og gudstjeneste. Jeg tror på nærkontakt i nabolag, jeg tror på det gode ryktet. Jeg har opplevd en stor begeistring hos folk som ikke har vært så ofte i kirken, når de oppdager hva kirken er og har å tilby.

– Hvor ofte opplever du noe uforklarlig, noe som du vil kalle Guds under?

– Jeg vil forklare mye som er viktig for meg i livet som Guds under – familien, kjærligheten, opplevelsen av å være i live, og være utstyrt med ressurser og talenter. Det er ikke noe jeg kan takke meg selv for, men som jeg takker Gud for. Å bare peke på det som er utenfor naturlovene som Guds under, vil for meg være å redusere Guds storhet og nærvær i mitt liv.

– Hvor mange utganger har livet?

– Livet har bare én utgang, ­døden. Den er den samme for oss alle. Men vår kristne tro fastholder at vi møter Guds nåde og kjærlighet i liv og død. Det gir håp.

– Hvordan vil kirkefolk i Oslo merke at du har doktorgrad i frigjøringsteologi?

– Jeg håper de vil merke det ved at jeg løfter fram de usynliggjorte i samfunnet, og minner om at troen har hender å hjelpe med og føtter å gå på. Jeg vil gjerne hente fram sanger og tolkninger av Bibelen 
som springer ut av fattige og 
kjempende menneskers trosuttrykk.

– Hvordan er det å konkurrere med din egen svigerinne, Kari Veiteberg?

– Det er en spennende og hygge­lig situasjon. Jeg kjenner henne godt og synes hun er en fin kandidat til å bli biskop. Dette har vi et avslappet forhold til.

– Kan du være biskop for alle når du har ledet en kirkepolitisk interessegruppe som Åpen folkekirke?

– Ja, det kan jeg. Det er ikke forskjellig fra det å representere fløyer eller interesseorganisasjon på andre måter. Det er viktig at vi innad i kirken tar posisjoner og organiserer oss rundt hjertesaker. Det må ikke diskvalifisere for et lederverv, men den som har vervet får et ansvar for å se til at de som ikke er i samme gruppering, kjenner seg respektert og inkludert.

De nominerte:

I dag: Sturla Stålsett

Anne-May Grasaas Marit Halvorsen Hougsnæs Kåre Rune Hauge Kari Veiteberg

LES OGSÅ:

• Mistenker at gallup er Stålsett-kampanje
• Blir Oslos nye biskop en punk-rocker?
• «Alle» venter på at han skal bli biskop
• Åpen folkekirke ønsker «en av sine egne» som biskop
• Biskop Kvarme slutter til høsten