Støtten til kontanter smuldrer opp

– Vi registrer at forskjellen mellom høyre- og venstresiden er blitt mindre på dette feltet. Høyres signaler bekymrer meg, sier KrFs nestleder og leder for partiets programarbeid, Dagrun Eriksen.

Høyres likestillingsutvalg sjokkerte partner KrF i helgen da utvalget overfor partiets programkomité foreslo utfasing av kontantstøtte og fjerning av barnetrygden. Motstanderne av kontantstøtten er i medvind. Slaget står på Høyres landsmøte neste år.

En gjennomgang Vårt Land har gjort av stortingspartienes posisjoner, viser at det slett ikke bare er Høyre som distanserer seg fra Bondevik-regjeringens store reform. Bare KrF står igjen med en «klassisk» kontantstøttevariant. Vennene de kan få støtte fra er blitt færre:

• Venstre forbereder et endelig farvel til kontantstøtten – og det kan skje alt under landsmøtet senere i vår.
• Frp vil ikke strekke seg lenger enn til en kommunal kontantstøtte til foreldre «som ønsker eller trenger alternativer til barnehage» for barna.
• Aps familieutvalg gir nå signaler om en overgang til «ventestøtte»: Alle foreldre til ettåringer får penger til pass av barnet fram til man får tildelt barnehageplass.

KrFs sjanser til å beholde partiets klassiske kontantvariant med månedlige beløp har i sum svakere forankring norsk politikk enn noen gang. Nestleder Eriksen opplyser at også KrF har gjennomgått formuleringene om kontantstøtten i det pågående programarbeidet og diskutert detaljer i ordningen.

LES OGSÅ: KrF mener Høyre ypper til familiekrig

«Sjokkert»

Men prinsippet er det ikke aktuelt å vrake. Eriksen sier hun er «sjokkert» over Høyre-forslaget:

– Hva slags familiepolitikk finner vi nå igjen i Høyres valgfrihetsprosjekt, spør hun.

– Kontantstøtten er også en viktig symbolsak på hvem som bestemmer i en families liv, påpeker hun.

– Overlever kontantstøtten nå bare ved at KrF bruker muskelmakt i forhandlinger for å bevare den?

– Vi har få venner i det politiske miljøet. Men alliansepartnerne våre finnes blant norske foreldre. Jeg er sikker på at de vil gi oss muskler til å kjempe for dette, svarer Eriksen.

Venstre-farvel

Partileder i Venstre, Trine Skei Grande, tok et nærmest endelig oppgjør med kontantstøtten i landsmøtetalen sin i fjor. Foran årets landsmøte har et utvalg i Venstre forberedt hovedteamet «oppvekstpolitikk», og stortingsrepresentant Iselin Nybø har hatt ansvaret for forberedelsene.

– I forarbeidet til landsmøtet er det vel lite igjen av kontantstøtten?

– Ja. Og det tror jeg folk hos oss er komfortable med, svarer Nybø.

LES OGSÅ: Mange kontant- foreldre ikkje fødde i Norge

Fremtids-kontanter

I de aller fleste partiene er arbeidet med nye stortingsprogrammer i gang. Alt forrige gang hadde flere partier strammet inn holdningen sin til kontantstøtten:

● Senterpartiet

Vedtok i 2013 å videreføre kontantstøtteordningen, begrenset til barnet fyller 2 år. Men samtidig ble det vedtatt krav om at en av foreldrene skal være hjemme med barnet i støtteperioden.

Det interne arbeidet med nytt program for 2017-2021 har hittil ikke kommet til temaet familiepolitikk. Talskvinne på feltet, Kjersti Toppe vil imidlertid beholde dagens programpunkt.

● SV

Partiet ville ved forrige korsvei omgjøre kontantstøtten til en «ventestønad for folk som ikke har fått barnehageplass». Dette var egentlig en oppmykning fra et parti som i årevis har brukt flammende retorikk mot støtten.

● Arbeiderpartiet

Formulerte i 2013 å «avvikle kontantstøtten i neste stortingsperiode». Hadde imidlertid en åpning for å tilby støtte frem til «barnehageplass tilbys».

Da han ble valgt til Ap-leder, lød det nye toner fra Jonas Gahr Støre. Han varslet fordomsfritt utvalgsarbeid med familiepolitikken. Han fikk dessuten pepper fra egne kvinnepolitikere da han høsten 2014 åpnet for å frede støtten til ettåringene.

Men nå varsler altså Aps familieutvalg en slags ventestøtte i påvente av barnehageplass, kombinert med tidskontoordning på 40 timer.

● Fremskrittspartiet

Har i en årrekke jaktet på en kontantstøtteordning der man unngår at midlene kan eksporteres til eller mottas i et annet land. Frp-kilder sier det er debatt innad om også partiets minimerte kommunalvariant skal skrotes i det kommende programmet.

● Høyre

Vedtak i 2013 å gjøre om kontantstøtten til en «lovpålagt kommunal ytelse». I regjeringsplattformen lovet Høyre/Frp å «utrede» en slik omgjøring.

● Venstre

I fjor slapp partileder Grande katta ut av sekken og ville bruke kontantstøtten til å finansiere heldagsskole og gratis barnehager. I år skal landsmøtet drøfte hele denne tematikken.

● Kristelig Folkeparti

Gikk til valg i 2013 på å øke kontantstøtten. I den første budsjettavtalen med Høyre/Frp etter 2013-valget fikk KrF gjennomslag for å øke støtten fra 5000 til 6000 kroner i månedlig beløp.

● Miljøpartiet De Grønne

Ligger nær KrF. Vil opprettholde kontantstøtten for barn fra 1-3 år. Men kravet er at den må tas ut i redusert arbeidstid.

LES OGSÅ: KrF fikk Frp-hjelp til å beholde kontantstøtten

På midten

Innføring av kontantstøtte var KrFs store triumf fra den første Bondevik-regjeringen. Valgforsker Bernt Aardal og teamet hans sjekket ut holdningene til kontantstøtten i valgundersøkelsen i 2009.

Da var velgerne delt på midten: 45 prosent sa seg enig i at «støtten bør fjernes». 49 prosent ville beholde den.

– Er kontantstøtten fortsatt en gullsak for KrF i velgerjakten?

– Nei, det var den bare foran valget i 1997. Partier mister ofte kredit for en sak etter at den er gjennomført, forklarer Aardal.

De siste årene er kontantstøtten også blitt kritisert fordi den ifølge forskere og politikere hemmer integrering av nye innbyggere.

– Det aspektet kan komme sterkere fremover. Men det kan også utløse tydelige reaksjoner om støtten fjernes. Velgere reagerer gjerne negativt når velferdsgoder forsvinner, påpeker Aardal.