Spillappen Pokémon Go gir uante muligheter

Med den ferske spillappen Pokémon Go lastet ned på smarttelefonen, kan tilhengerne av det japanske fenomenet lete etter figurene i sitt eget nærmiljø. Når spilleren beveger seg rundt i omgivelsene, eller flytter telefonen slik at kameravinkelen endres, flyttes også perspektivet på skjermen. Kanskje kommer en av figurene, kjent fra dataspill og animasjonsserier, til syne.

– På nettbrett og smarttelefoner har de tekniske løsningene vært tilgjengelige i seks-syv år allerede, sier professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Gunnar Liestøl.

– Det er den samme løsningen som brukes i kartapper, eller apper som for eksempel viser hvor du finner nærmeste t-banestasjon. Men det er først med et kjent varemerke som Pokémon at det har fått virkelig stor utbredelse og mye oppmerksomhet.

LES MER: Holocaust-museum ønsker ikke figurfangere

Pokémon Go

Teknologien kalles «utvidet virkelighet», og har flust av andre bruksområder, også for dem som ikke er interessert i Pokémon. Flere firmaer har tatt tilsvarende funksjoner i bruk de siste årene. For eksempel kan du bruke apper til å plassere grafiske framstillinger av Ikea-møbler i sitt eget hjem, eller se hvordan leketøy fra Lego fungerer før du tar byggeklossene ut av esken.

Utvidet virkelighet kan også brukes pedagogisk, eller av brukere som ønsker å lære mer om det de ser i omgivelsene.

– Ved hjelp av appene våre, kan du være på et sted og oppleve hvordan det har vært der tidligere, sier Liestøl, som jobber med å utvikle metoder for visualisering av fortid og framtid gjennom et UiO-prosjekt. Nå lager de en app som viser landgangen i Normandie under 2. verdenskrig, og skal lanseres i august.

– Appen fungerer litt som en dokumentarfilm, sier Liestøl.

– Brukerne kan gå rundt på stranden og se hvordan landgangen foregikk. Vi ønsker både å fortelle historien og simulere handlingen, med båter som kommer inn og soldater som kjemper seg fram mot de tyske stillingene. Brukeren kan fryse handlingen, og få mer informasjon gjennom linker til tekster, modeller og bildesamlinger. 3D-simuleringen blir et grensesnitt til relevante databaser og arkivmateriale.

Liestøl og kollegene hans ved universitetets «SitsimLab» har også utviklet en app for besøkende til det som en gang var en antikk havneby på Kreta, Forum Romanum, og Nasjonalmuseet som bygges på Vestbanen i Oslo.

– Prinsippet er det samme, selv om det er framtiden og ikke fortiden som framstilles i appen. Brukerne får se hvordan bygget skal se ut når det er ferdig.

LES MER: Lager barnebibel for skjerm

Muligheter

– Teknologien kan gi nye muligheter for folkeopplysning, sier Anette Homlong Storeide, førsteamanuensis i europastudier ved institutt for historiske studier på NTNU.

– Slike apper kan for eksempel være gode verktøy for å tilby omvisninger på historiske steder til mange besøkende samtidig. Hvis det blir gjort på en skikkelig, pedagogisk måte, kan de by på nye muligheter for formidling til et stort publikum.

Likevel mener Storeide omvisnings- og rekonstruksjonsapper passer bedre til bruk ved noen kulturminner enn andre.

– Jeg er skeptisk dersom det lages slike apper for kulturminner som er knyttet til negative og traumatiske hendelser. Om man for eksempel skulle lage en for konsentrasjonsleiren Auschwitz, som også er et gravsted, er det mer moralsk betenkelig enn om de tar for seg steder som er knyttet til mer positive historiske hendelser, sier hun.

– Og dersom de som står bak har tunge økonomiske interesser, er det mer tvilsomt enn om personer med faglig bakgrunn utvikler appene i læringsøyemed.

LES MER: Satser ikke på barnebokapper

Ingen erstatning

Storeide har ikke testet appen for landgangen i Normandie selv, men er i utgangspunktet positivt innstilt.

– I likhet med kart, kan en slik app være nyttig for å gi besøkende overblikk over et stort område, som stranden der de allierte styrkene gikk i land i Normandie.

Selv om hun ser fordeler ved bruk av ny teknologi som utvidet virkelighet, mener Storeide det først og fremst bør brukes som supplement til andre informasjonskilder om historiske hendelser og kulturminner.

– Hvis man tenker at man bare kan bruke apper for å få en helhetlig forståelse av historien, kan man bli for lat til å gå i dybden, sier hun.

– Teknologi som dette kan bidra til å vekke historieinteressen til folk som ikke ville satt seg ned med en 500 sider lang historiebok. Men jeg håper ikke det blir en erstatning for historiebøker og fortellinger fra tidsvitner, eller det å faktisk dra til stedet selv.

LES MER: Det er makt i de spillende hender

Samspill

Ifølge Gunnar Liestøl er det ingen grunn til å frykte at deres apper vil bli brukt av folk som bare vil besøke kulturminnene gjennom skjermen, i stedet for selv å reise til de historiske stedene. Med unntak av en de har laget om klimaendringer, som i prinsippet kan brukes i hele Norge, må du rent fysisk være i nærheten av kulturminnene for i det hele tatt å kunne bruke appene som viser rekonstruksjoner av kulturminner.

– Poenget med prosjektene våre er samspillet mellom det du ser på skjermen og det du ser rundt deg. Appene skal ikke være en erstatning for den personlige opplevelsen, men en berikelse av den, sier han.