Sp serverer pengepakke mot prestekrise

– Situasjonen for driften i Den norske kirke er mer alvorlig enn vi skulle tro, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

I partiets alternative budsjett som presenteres onsdag, foreslår derfor Senterpartiet å bevilge 50 millioner kroner ekstra i driftstilskudd til Den norske kirke.

I et intervju med Vårt Land i forrige uke var Kirkerådets administrasjonsdirektør, Jan Rune Fagermoen, tydelig: Det trengs 76 ekstra driftsmillioner ekstra i statsbudsjettet for å unngå at mellom fem og seks årsverk må bort i hvert av bispedømmene. Derfor prioriterer Kirkerådet slike økninger foran andre kronekrav i årets budsjett.

– Sp har hele tiden fryktet at løsrivelsesprosessen skulle gå ut over ressursene til folkekirken. Kirken er en viktig samfunnsbærer, og derfor har vi holdt igjen. Og nå trengs det ekstramidler slik at vi får en levende kirke også etter skillet, sier Vedum.

LES OGSÅ: Langt til målsnøret i budsjetthriller

I hele landet

Han har selv vært i møte med topper i eget bispedømme om situasjonen.

– De er svært bekymret, forklarer Vedum.

Etter at Stortinget i vår samlet seg om lovverk for gjøre kirken mer fri fra staten, mener Sp-lederen at politikerne er nødt til å følge opp. Den gang ble det lovet kirke i hele landet.

– Vi vil bevare den brede folkekirken, der flest mulig har tilgang til kirke i sitt nærmiljø. For hvis man først bygger ned prestetjeneste et sted, blir det vanskelig å bygge det opp igjen, frykter Vedum.

– Men bør ikke Den norske kirke snu kroner og effektivisere mer enn de gjør i dag?

– Det paradoksale er at samfunnet vårt aldri har hatt bedre råd. Om man i en slik tidsepoke ikke har råd til å ha en lokal kirke mange steder, er det sørgelig.

LES OGSÅ: Kirken i budsjettkamp mot nedbemanning

Trosopplæring og mangt

Bare KrF vil ha større ekstrabevilgninger til Den norske kirke enn Senterpartiet. KrF vil gi kirken akkurat de 76 millionene den ønsker seg.

Riktignok vil ikke Sp bevilge mer enn 50 millioner mer til kirkelig egenkapital, der Venstre foreslår 100 og KrF 200 millioner.

Men en rekke andre punkter gjør Sps kirkepakke fyldig:

• Tilskudd til trosopplæring og andre kirkelige formål – 10 millioner.

• Pilgrimssatsinger – seks millioner ekstra.

• Fire ekstramillioner til Sjømannskirken.

• En halv ekstramillion til rentekompensasjon som belaster budsjettet.

• 23 millioner settes av til såkalte anlegg fra middelalderen – i praksis handler dette om bidrag til å bevare middelalderkirker.

Flere vil løfte

Bortsett fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) har alle partier nå lagt frem alternative budsjetter. SV lar være å kutte i kirkelig aktivitet og Venstre vil la driftstilskudd være som regjeringen foreslo.

Men i likhet med KrF og Sp vil Arbeiderpartiet løfte kirkebudsjettet. I det alternative budsjettet fra Ap ble det plusset på 15,5 millioner til Den norske kirke. Dessuten øremerkes fem millioner til omstilling.

LES OGSÅ: SV dobler KrFs barneløfter

Alt ryker?

Som opposisjonsparti står Sp utenfor budsjettdramaet som vil pågå i Stortinget denne uken. KrF og Venstre vil forhandle om økonomisk bedring for Den norske kirke og dette er et av feltene der de trenger innrømmelser fra regjeringen:

Partiene som vil bevilge mer til Den norske kirke har nemlig ikke noe stortingsflertall. Dersom arbeidet for en budsjettavtale mellom KrF/Venstre og Høyre/Frp havarer, så blir det ikke ekstramidler til kirken heller.

– Det vil i så fall være ille. Stortinget har et spesielt ansvar for forlikene om Den norske kirke, svarer Vedum.