Solidaritet 
i tøffe tider

Mandag ettermiddag ble det klart at det ble budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF, i forhandlinger som har gått mange dager på overtid.

Forhandlingene har tilsynelatende gått roligere for seg enn i fjor. Derfor har enkelte stilt seg spørsmålet om hvorfor det har tatt så lang tid.

Flere kriser

Sannheten er at høstens forhandlinger har vært tøffere og mer krevende enn i fjor, og har gått gjennom flere tøffe og reelle kriser. Derfor har brudd vært nærmere enn mange har vært klar over.

Den underliggende årsaken er stor politisk avstand mellom regjeringspartiene og de to sentrumspartiene. I høst har denne avstanden blitt ytterligere satt på spissen på grunn av flyktningstrømmen inn til Norge.

LES MER: Slik endte bistandsthrilleren

De to regjeringspartiene har lenge ønsket å kutte i en rekke bistandsposter. Samtidig har de flagget høyt at de ønsker færre kvoteflyktninger og mindre til integrerings- og velferdsordninger for asylsøkere i Norge. I høst har de løst dette i sitt ­budsjett ved å ta fra bistandspotten, og bruke pengene på asylsøkere og flyktninger i Norge.

For KrF og Venstre framsto dette nærmest som en Catch22-situasjon. Begge partier har tillitsvalgte og velgere som har begreper som solidaritet og nestekjærlighet i ryggraden. Når det blir tatt midler fra langsiktig bistand og klimatiltak for å bruke nettopp på asylsøkere og flyktninger i Norge, kom de to sentrumspartiene i en krevende situasjon.

Avgifter

De måtte finne ­andre steder å hente «friske penger». Svaret deres var grønne skatter og for KrF økte alkoholavgifter. Men en økning i skatter og avgifter strider mot Frps ryggmargsrefleks. Derfor sto forhandlingene stille i både dager og uker. Og dermed oppsto krisestemningen.

Det andre momentet som har bidratt til en krisestemning er den tiltagende mangelen på tillit mellom regjeringspartiene og sentrum.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke varslet

Det mest synlige bidraget til en tillitskrise ble kjent fredag ettermiddag. Under KrFs gruppemøte surfet en stortingsrepresentant på nettet. Tilfeldigvis oppdaget vedkommende at regjeringen samme dag hadde behandlet et kutt på 1,1 milliarder kroner i salderingen for inneværende års bistandsbudsjett.

Hverken utenriksminister Børge Brende, eller statsminister Erna Solberg hadde tatt seg bryet med å varsle sine samarbeidspartnere i sentrum om kutt i en av deres viktigste hjerte­saker.

Spørsmålet som ble stilt i både KrF og Venstre er hvorfor de ikke ble varslet. Noen funderte på om regjeringen opprinnelig hadde kalkulert med at budsjettforhandlingene for 2016 skulle ha vært over, slik planen opprinnelig var. Og at KrF og Venstre dermed ikke ville oppdaget kuttet før neste års budsjett var i boks.

Dårlig stemning

Flere sier stemningen rundt forhandlingsbordet har vært gemyttlig. I sentrum mener de fleste at de har fått til mye i siste sluttspurt. Særlig på områder som bistand og klima.

Men samtidig vet både KrF og Venstre at utgangspunktet for årets budsjettkriser ikke vil ­endre seg med det første: Skal vi tro de siste prognosene vil det komme rundt 100.000 flyktinger til Norge i 2016. Disse skal huses. De som har rett på asyl skal integreres i norske kommuner. Dette koster penger.

LES MER: Bistandstopp lettet i år - bekymret for fremtiden

Heller ikke til neste år vil det bli lettere å få gjennomslag for å beholde bistanden på årets nivå. Særlig ikke hvis det blir uro rundt integreringen rundt om i landet.

Dessuten har Frp vokst. Blir de større på meningsmålingene­ kan de bli hardere i klypa i budsjettet neste høst.

Da kan de to partiene i sentrum bli hardt prøvet. Solidaritet og nestekjærlighet koster. Og alle mest i tøffe tider.