Solheim frykter ikke utvanning av bistand

– Alle anerkjenner at sikkerhet er avgjørende for å få utvikling. Det vi imidlertid er redde for, og må unngå, er endringer som gjør at reelle militær- og forsvarsutgifter kan dekkes over bistandsbudsjettene, sier Solheim, som leder OECDs bistandskomité.

Krisehjelp med militærfly

Solheim peker på skjæringspunkter der det vil være diskusjon om at utgifter som kan relateres til det militære, får telle som utviklingshjelp:

• Hvis det er mest effektivt å fly inn krisehjelp – som under ebolaepidemien – med store, militære lastefly, må disse utgiftene kunne regnes som bistand slik det vil være dersom man bruker sivile flyselskap.

• Når mottakerlandets militære eller politi får opplæring i håndtering av menneskerettigheter, som å hindre bruk av tortur eller å bekjempe voldtekt og seksuell trakassering av kvinner, må det kunne regnes som bistand.

– Her må det være noen helt klare grenser. Generell trening av militære styrker kan ikke regnes som bistand, sier Solheim.

LES OGSÅ:

– Ikke mer til fredsbevaring

– Vil det nye regelverket åpne for at giverlandene får sette mer enn 7 prosent av utgiftene til FNs fredsbevarende styrker på bistandsbudsjettet, slik grensen er i dag?

– Den grensen er et politisk kompromiss man tidligere kom fram til, fordi alle fredsbevarende operasjoner også har sivile komponenter, som helse eller matutdeling. Det vil ikke bli lagt opp til noen opptrapping av dette nå.

– Kan visse utgifter til tiltak mot voldelig ekstremisme og terrorisme bli ført som bistand?

– Hvor skjæringspunktet skal gå her er et av temaene som diskuteres. Generelt vil støtte til mottakerlandenes politi kunne være innenfor, men ikke til deres militære. Uansett vil omfanget dette utgjør av bistanden være lite, sier Solheim.

LES OGSÅ:

Ønsker skille humanitær/militær

– Åpner en oppmyking av regelverket for at skillet mellom humanitær og militær innsats blir mindre tydelig?

– Jeg tror ikke det, men noen kritikere er skeptiske og frykter at man her starter noe som kan skli ut og bli mer omfattende. Dette er imidlertid små justeringer som ikke vil ha særlig betydning på de store bistandssummene.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Fransk militærinnsats i Afrika

– Har Frankrike og Storbritannia vært pådrivere for at militær støtte til sikkerhet skal kunne tas over bistandsbudsjettet?

– I alle giverland vil forsvarsdepartementene og sikkerhetstjenesten presse på for å legger utgifter inn i bistandsbudsjettene, mens UD og bistandsavdelingene holder igjen. Når Frankrike gikk inn med militære styrkeri Mali og Den sentralafrikanske republikk, var det et viktig bidrag for å stanse kamphandlinger og hindre fundamentalistenes frammarsj. Slik sett var det et veldig viktig bidrag til utvikling, men det vil være umulig å føre utgifter til slike militæroperasjoner på bistandsbudsjettet, for da vil det ikke finnes noen grenser, sier Erik Solheim.