Nyheter

Socialdemokraterna vil forby tro i skolens regi

Socialdemokraterna vil forby «konfesjonelle innslag» i skolen. Frykter religiøse friskoler bidrar til fordommer og «boblementalitet»

Religiøse friskoler kom under ild på landsmøtet til Socialdemokraterna sist tirsdag, ifølge svenske Dagen.

Religiøs påvirkning i skolen kan fremme segregering og «boblementalitet» på bekostning av samholdet i samfunnet, var tonen i debatten. Flere fryktet at «konfesjonelle friskoler» bidrar til fordommer om kjønn og legning.

LES OGSÅ: Oslo kan få muslimsk grunnskole i 2019

Vil ha forbud

Partikongressen vedtok til slutt retningslinjer som sier at Sossarna vil ha «en skole fri fra konfesjonelle innslag».

Vi vil forby konfesjonelle innslag i skolen, bekrefter pressesekretær Isabell Ekvall overfor Vårt Land.

– Man skal for eksempel ikke kunne ha bønn på timeplanen eller i skoleregi i friminuttet, fortsetter hun.

Så morgenandakt vil ikke være lov?

– Nei, det vil det ikke.

Ekvall understreker at elever som på eget initiativ ønsker å be sammen i friminuttene ikke skal hindres i det.

– Skolen skal være en plass for kunnskap, ikke for religiøs påvirkning. Religion hører privatlivet til, sier hun.

LES OGSÅ: Røe Isaksen filleristar Aps privatskuleendring

Mangler oversikt over religiøse friskoler

varsler regjeringspartiet en utredning. Deretter vil de forsøke få med seg andre partier på å endre skoleloven.

På spørsmål om det er flertall for et forbud i Riksdagen, svarer Ekvall at hun «tror det finnes en vilje til å gjøre mer».

– Hvordan vil det ramme konfesjonelle friskoler?

– I dag behøver ikke skolene å melde inn at de har en konfesjonell innretning. Vi vet ikke hvor mange det er. Basert skolers nettsider vet vi at det er minst 66 skoler – de aller fleste kristne. Målet er ikke at disse skal bort, men å endre loven som de må tilpasse seg, sier Ekvall.

Ulf Bjereld fra Socialdemokrater för tro och solidaritet, var en av få som forsvarte religiøse friskoler i debatten:

– Én av skolene er jødisk, ti er muslimske og resten er kristne. De aller fleste er velfungerende. Jeg kjenner ingen studier som viser til større problemer ved disse, sa Bjereld, som ifølge Dagen advarte mot å la debatten preges av religionsfiendtlighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter